onsdag 28. september 2011

Velkommen til månen

Det er visst moderne blant nordens bloggere å vise fram nydelige bilder av flotte hager i høstskrud.  Jeg følger ikke moten.  Jeg kan ikke følge moten...  For enn så lenge ser tomta vår mest ut som noe som har ramla ned fra månen.



I vår, før Amund kom i slutten av mai, stressa vi en runde med trøtte unger på slep til Plantasjen for å kjøpe grasfrø.  Vi ødela jo størstedelen av hagen i fjor da vi rydda oss plass, grov kjeller, mura, kjørte og herja.  Men NÅ skulle det planeres, fikses og anlegges plen!   Planene var klare, grasfrøblanding var valgt og vi drømte om fotballplen, plass til trampolina, piknik i hagen og lange varme dager i hagen iført lyse sommerklær.  Vi skulle bare bli trebarnsforeldre først.  Så skulle vi bare male ferdig huset (så ikke liften skulle ødelegge den nye plena).  Vi måtte bare vente på tørrvær.  Lenge!  Så fikk vi endelig malt det meste.  Så venta vi litt på godvær.  Så var det visst et folkekrav at vi måtte feriere litt.  Være litt med ungene.  Så grov og mura gubben kjellernedgang noen varme dager innimellom skurene.  Så venta litt til på godvær.  Så venta vi på gravemaskinfrakt.  Så venta vi på godvær.  Så venta vi på ferierende gravemaskinfører og så på hardtarbeidende på andre områder-gravemaskinfører.  SÅ klaffa det jammen.  Alle var på plass, inkludert sola, og vi kom veldig godt i gang med planeringa.  Problemet var bare at vi var kommet langt, skikkelig langt, ut i august.  Så kom det jammen meg regn igjen.  AAAARRRRGH!!!

Dette har vært tidenes blauteste sommer!  Det er ikke sikkert at det er korrekt hvis du spør en utdanna og oppdatert meteorolog, men hvis du spør MEG, intenst ventende på en hage-MEG, og drittlei av ufattelig møkkete omgivelser og sand i gangen-MEG, så har dette vært en ekte møkkasommer.  møkkasommer har det altså vært at vi har enda ikke fått sådd den *piiiiip* plena.  Hageselskapet anbefaler i følge tanta mi å så plen i oktober, andre kilder sier august-september, så det er mulig at løpet ikke er helt kjørt enda.  Men jeg føler meg ikke så sikker på at vi klarer det.  For da endelig matjorda til topplaget ble levert, måtte vi vente på godvær (ja IGJEN) før vi fikk den utover.  Da den vel var spredt utover, var det for lite...  Jadda. 


Vi (i alle fall jeg...) har store ambisjoner for hagen.  Jeg elsker store trær, flotte busker gjerne med blomster, planter som gir fine farger om høsten, klatreroser, bærbusker og kjøkkenhage.  Jeg har høyskoleutdanning i kjøkkenhage og ei frøsamling som er større enn det som godt er.  Jeg har gode mentorer i hagefaget og interesse og en del kunnskaper også om prydplanter.  Jeg er meget klar over at ambisjonene nok er høyere enn energinivået mitt og tida jeg har tilgjengelig, men den grønne plena var altså ment som et godt utgangspunkt og så får alt annet komme sånn litt etterhvert som vi finner tid, penger, energi og inspirasjon.  Nå ser det ut som også plena står på den ventelista...  Måtte det i alle fall bli et fint, hvitt og stabilt snødekke i vinter så ikke all matjorda blåser bort for oss under vinterstormene!

Nå er det høst, og jeg kjenner jo at jeg har lagt inn årene litt hva hage angår, og seget ned i sofaen med strikketøyet.  Jeg skal forsøke så godt jeg kan å kose med meg innesesongen og heller glede meg til ny vår og nye sjanser enn å irritere meg over det vi ikke rakk.  Vi  rakk jo litt denne sommeren innimellom skurene.  Tross alt.  Huset på den møkkete tomta er i alle fall hvitt.  Og aldri så galt.  Fireåringen Ola har hatt en drømmesommer i gigasandkassa vår.
Her gliser han verdens snåleste glis. Lykkelig samarbeidende med pappan sin om kjellernedgangmuring. Mer om den senere.  Ane har hatt sine fine stunder i den blaute sommeren hun også.

3 kommentarer:

Saras stove sa...

Hehe.. artig oppsummert! Lykke til med alle prosjektene! Det er kjekt å følge med på :)

grankongla - livet på Bostad sa...

hi hi - nei, dette med hage skal ikke være enkelt når man har hatt en sommer som denne (med mindre man faktisk bor i trøndelag hvor vi har hatt supert vær). Selv har jeg hage anlagt av gartner på 50 tallet, FULL av skvalderkål vi aldri blir kvitt, så mitt ønske er nesten å bare fjerne hele dritten.....men så er jeg da litt nostalgisk og vil ikke fjerne svigermors barndomsminner......huff!

Ingrid sa...

Grankongla: Jeg bor faktisk i Trøndelag :) Og du har så rett, det har vært en del godvær. Det har bare kommet på feil tidspunkt for vår del (ferie ++) og ikke vart riktig lenge nok til at det har tørka overbevisende opp i leirsupa vår. Og skvalderkål ja. Grøss og gru!
Sara: Så koselig at du følger med på prosjektene våre. :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...