Der ingen skulle tru at nokon kunne bu...

Når jeg sier at vi bygger hus, så mener jeg VI bygger hus.  Sjøl!  Vi hadde riktignok snekkere til å sette opp råbygg oppå grunnmuren vi mura sjøl, men da bygget var tett, med bordkledning, vinduer og tak var de i prinsippet ferdige med den avtalte jobben.  Ytterdør mangla, isolasjon mangla, plastkledning før sponplater, de nevnte sponplater og alle andre varianter av innomhus påkledning mangla.  Etasjeskille mellom 2.etg og kvisten mangla, bad mangla, hull i vegger mellom gammelt og nytt mangla osv osv osv.  Så MYE av jobben har vi gjort selv.  Vi kunne sikkert jobba fortere enn vi har gjort, og jeg har periodevis følt behov for å unnskylde meg når folk har spurt om hvor i løypa vi har befunnet oss.  Vi skulle inn til jul og så til slutten av januar osv...  Nå skriver vi slutten av februar og enda er vi ikke 100% sikre på når vi flytter, men nå nærmer det seg i alle fall.  Takket være en h****** innspurt de siste par tre ukene, og en alldeles fantastisk innsats fra foreldrene våre har vi tatt et gedigent jafs nå denne såkalte vinter"ferie"uka.  Det har ikke minnet mye om ferie...  Ungene har vært på SFO og barnehage, mens vi voksne har tilbragt dagene i huset.

Men det koster... Hadde jeg vært skikkelig tøff, så skulle jeg vist fram bilde av kjøkkenbenken vår.  Av skittentøyskurva, dvs den haugen som jeg tror skjuler skittentøyskurva.  Av haugen med rene ubretta klær på stua.  Av den ene enden av kjøkkenbordet hvor papirer og reklame hoper seg opp.  Av kaninene under senga vår. 

Men så tøff er jeg ikke.  Eller så DUM er jeg ikke. ;)  For dette er bilder dere nok ville huska ei stund, og jeg vil nok heller bli huska for noe annet ;)  Midt i den intense husbygginga flyter ALT annet. ALT!  Vi ser ikke andre venner og familie enn de som kommer til oss for å hjelpe oss eller heie på oss.  Vi klarer bare med nød å neppe å fylle opp barnehage- og skolesekker og følge opp lekser.  Kostholdet består av brød, brød og atter brød hvor vi desperat forsøker å variere pålegget litt og smelle til med litt frukt og grønt i tillegg.  Gubben og jeg ser ikke hverandre annet enn over ei sag, ei malingsbøtte eller et pipelement og kommunikasjonen går på brølende vis gjennom støvmasker og over byggestøy og er av typen: " Kan du holde her litt?"  "Hvor er vateret?"  "Var det denne spikern du skulle ha?"  "Pass deg!"  "Flytt deg!"  "KJØPTE DU IKKE SPARKEL??"  Koselig...

Jeg tror nok de fleste som har bygd hus vet hva jeg snakker om.  Dette komplette kaoset som råder og det altoppslikende arbeidet er ikke så koselig, men det bringer oss nærmere målet. For oss har heldigvis denne mest ekstreme fasen blitt nokså kort iom at vi har valgt (og blitt tvunget til å velge pga  svangerskap og laber form) å bruke tid på å leve i tillegg til at vi har vært husbyggere, men det hardner det altså til.  Vi har som sagt stadig vekk flytta dato for innflytting, men nå har vi satt det vi håper er endelig dato, og den heter "før påske".   Jeg SKAL inn til påske.  Jeg skal ha potter med spirende tomatplanter og blomstrende påskeliljer i de fine, dype nye vinduskarmene mine!!!