På ønskelista...

Ute blåser en høstliknende vind, og det er vått vått vått etter vannvittige regnbyger i dag.  Jeg begynner å kjenne at høsten så smått er underveis (ja da Pappa, jeg vet at august er en sommermåned ;) ) men jeg kjenner også at det er helt greit.  Jeg har sikkert sagt det flere ganger før, men årstidsvariasjoner er altså noe av det beste!  Akkurat når man koser seg med sol og varme og sommerklær og ikke tror det kan bli særlig bedre, så oppdager man en dag at bærbuskene står sprengfulle med fristelser. Og når nykokt ripssaft og entusiastiske matpakkeforsetter for det nye skoleåret er det man koser seg med, kommer den ordentlige høsten sigende med fantastiske farger, innekos og ungens yre snølengt og er bare vidunderlig den også.  Fantastisk!  Det beste er at det er aller best her og nå.  Jeg lenger ikke etter vakker frost og vedfyring, men det er helt greit når det kommer.
Men siden jeg sitter her inne i ruskeværet med en sliten fersk barnehageunge får jeg altså høstfølelse, og i den følelsen passa denne lampa perfekt inn.

Denne hadde passa perfekt over langbordet på kjøkkenet.  "Ljuskrona" fra Allermann og Bolt.  Så fin!  Og antakelig "så dyr"...  Jeg har ikke sjekka men selv jeg forstår at dette neppe er Ikeapris.  Men som sagt tidligere, drømme kan man vel.  Om en rik onkel?  En heftig bryllupsgave?  Eller bare rett og slett en lottomillion?  Jo lottomillion hadde vært greit.  Jeg tror ikke den skulle bli plagsomt vanskelig å bli kvitt...

Kjeder du deg?

Blir ettermiddagene lange?  Helgene innholdsløse?  Sitter du for mye på rompa?  Mener du at du har urealiserte ferdigheter som maler/gartner/avløser/barnepasser/kokk/steinlegger/
bonde/sydame/murer/vasker/arkitekt/snekker/hvasomhelst?  Vel, hjertelig velkommen skal du være!  Jeg lover og sverger at jeg skal hjelpe deg med kjedsomheten!

For her er jobb til ALLE!  Det har vært lite blogging ei stund, men desto mer jobb ute med hus og hage.  En lang ferie nærmer seg slutten, og jeg lurer litt på hva vi har brukt dagene på.  Lista over ting som skal gjøres/burde vært gjort/ville beriket gården vår og muligens også livet vårt er så lang så lang, og den ser ikke ut til å krympe nevneverdig, tross lange og mange arbeidsøkter.  Hvor i alle dager blir det av tida?  Hvotfor i alle dager krymper ikke lista over "to do`s"?  Hvorfor må alt ta så &I)%¤//&(% lang tid?

Noen av feriedagene har vi brukt på å komme oss bort litt.  Vi har besøkt verdens fineste lille strandsitterstue og hatt koselige dager der med minimalt med arbeid (utover det vanlige med megling og trøsting og sykepleie og matstell og annet stell for barna).  Det gjorde godt å komme bort litt, for når gården vår er tre timer og en fergetur unna så får man rett og slett ikke gjort så mye om man aldri så gjerne vil det.  Sånn bortsett fra å oppdatere fasadetegninger og surfe intenst etter inspirasjonsbilder til snekkergleder som kan funke på verandaen som det står på arbeidslista at snart skal fikses da.  Så det har vi gjort en del av.  Men tid til å tenke, og attpåtil tenke sammen, mens noen andre lufter avkommet, det er deilig det! Vi har ikke kommet helt i mål, men har vel kommet til en slags enighet/kompromis ang hvordan det skal bli når vi bare får gjort det.

Så var vi en tur i Bergen til fine ferske lille Alma (jeg har blitt tante!!!), og mor i huset fikk bruk masse tid og kamerabatteri på å finne nye ting man kunne/burde/gjerneskulle gjort her hjemme med hus, heim, hage og gårdsbruk.  (Mer om det senere når kameraene er tømt.  Enn så lenge er det bare mobilbildene jeg har oversikt over.)  Hjertet mitt blør for alle de fantastisk fine husene som står til nedfalls på gårdene rundt om.  Takk og lov at de fleste av dem er langt langt unna, for å gi seg i kast med særlig mer enn vi allerede har tror jeg ikke er noen særlig god ide...  Det får bli noen andres ansvar.  Men det er definitivt mye inspirasjon å hente i å laupe litt.  Fantastisk natur og flott kulturlandskap, vakre hus, fine hager og fine fine mennesker!

Trøsta får være at noen har mer å gjøre enn oss for å komme i orden...

Vel hjemme igjen har vi nok kjent på alle sammen at det gjorde faktisk ganske så godt med litt luft.  Gode avløsere (svigers.  Takk!) har tatt seg av tomater og kyllinger, og alle prosjektene lå pent og venta på oss... :P  Og så jeg som hadde håpa av verandaen kanskje hadde bygd seg selv mens ingen så på...  Og at ugraset i åkeren hadde gitt blanke i å gro... 

Nei her er det bare å ta fatt!  For det blir bra!  Nå er vi svært godt i gang med veranda nummer 1, og ugraset er under kontroll der det er viktig å ha det under kontroll.  Hønene verper og hanekyllingene har kommet i stemmeskiftet og øver seg på å gale.  Veldig komisk og veldig koselig.  I velkommen hjem-gave da vi kom hjem fra bergensturen fikk vi tre liter søte, modne jordbær av jordbæråkeren vår, og det var bare starten på en bær- og fruktsesong som tegner til å bli kanonbra.  Og når man kjenner på øyeblikk av lykke over at ting blir akkurat så deilige og vellykka som man hadde håpa, da er det plutselig verdt innsatsen likevel.  Livet på landet med alle prosjektene er jammen ikke så verst!

Et siste lille mobilglimt fra bergensturen.  Sånn i fall jeg kunne komme til å ha noe å holde på med i vinter...  Navneduken er fra en liten butikk som solgte håndarbeid i bryggen i Bergen.  Utrolig vakker!  Kjempefin fargekombinasjon med den lingrå bakgrunnen og den varme blåfargen i broderiet.

Ser du det jeg ser?

Ikke det nei?  Tenkte meg det.  For det er jammen ganske mørkt der ute og ikke spesielt mye å se... 

Bildet er et forsøk på å vise fram gubben som bygger veranda klokka midtpåsvartestenatta. For han bryr seg ikke om at det er heller mørkt der ute.  Slemme-meg stakk ut hodet og spurte om jeg skulle hente ei lampe til ham, i håp om at han ville holde ut litt til...  Han takka nei, og jeg forsøkte å veie opp lampemaset med å spørre om han ville ha en pils.  Han avslo det også.  Forståelig nok, for det er kaldt der ute også. 

Ja ja, godt noen jobber...  Jeg sitter inne og forsøker å vinne ammebutikkens fotokonkurranse.  Jeg har kommet meg til finalen med bildet fra i fjor av Amund og meg og ammestunda vår i hengekøya.  Et fint minne.

Ferien går mot slutten, og jeg håper vi (ja "vi".  Jeg er med jeg også selv om vi gang på gang sklir inn i den håpløse arbeidsfordelinga gubben snekrer, Ingrid er med så mye hun rekker før hun må stikke av for å lage mat...) rekker å snekre ferdig verandaen så vi kan bruke den litt når godværet sikkert kommer nå til vi starter på jobb/skole/barnehage igjen.  Det pleier ofte å være sånn.  Jeg drømmer om lange varme augustkvelder på nybygd veranda med lykter og tepper, koselig selskap og god mat.  Ja, man kan jo drømme.  Eller som gubben:  Snekre! ;)

Sommer.

Travle tider. Vi ferierer og bygger veranda. Innimellom veranda og et par andre prosjekter plukker vi jordbær fra åkeren og nyter deilige dager sammen. Fem uker sommerferie er ikke å forakte!
Det blir lite blogtid av familieferie, men her er i alle fall noen instagramminner fra årets ferieturer + jordbærplukking i hagen.
Noen som ser hvor vi har vært?

Årets maibarn

Kakemaratonet mai er over og våre tre søte små er behørig feira.  Nå er også streiken over, og mor puster igjen og har en dag hjemme alene for første gang på veldig lenge.  I dag er i tillegg minstemann utslått med vaksine-feber og sover søtt i vogna si, og da rekker jeg en snartur innom for å vise fram kyllingene våre.

Vi fikk maibarn i år også vi nemlig!  25. mai var det 21 dager siden jeg la egg i rugemaskina og etter et spennende døgn med små hull og sped piping i mange av eggene, var det natt til 25. plutselig vill galopp der inne.  I løpet av fredagen kom det til sammen 9 små nøster ut av 10 egg. 

Etter et døgn i rugemaskina mens vi venta på de siste eggene fikk de flytte over i nysnekra trekasse på kjøkkengulvet.  Se så fine!  Det er umulig å ikke bli glad i så søte små lysegule dunballer.

Beviset på at kyllingen er helt fersk er den lille piggen på nebbet som er et hakkesegutavegget-redskap.  To dager etter klekking var den borte.  Om den falt av eller ble slitt bort i matfatet er jeg jammen usikker på, men den forsvant i alle fall fort. 

Her er en av dem på trippetur på kjøkkengulvet.

I dag har de blitt nesten to uker, og bor stadig i ei kasse på kjøkkenet.  Vi mista en kylling tredje dagen, antakelig pga mageproblemer.  Den ligger pent begravd ved plommetreet i hagen under en jordbærplante, og ungene fikk en leksjon i livets realiteter.  Ane ble lei seg.  Ola-tusen spørsmål lurte mest på om det var farlig å dø.  Hva svarer man da?  Det ble en leksjon i livets realiteter for oss voksne også dette egentlig.  Det har gått veldig fint med de andre åtte og de vokser fort.  Det er gøy å ha dem inne så vi får følge ordentlig med, men det nærmer seg nok tida for å sende dem ut i hønsehuset.  De skal i begynnelsen bo i kassa si med varmelampe over, i et nytt revesikkert rom vi skal lage til dem i den delen av hønsehuset som ikke er i bruk nå.  Etterhvert skal de få komme ut i hele rommet, men med kassa som trygt og varmt tilholdssted.  Vi håper det blir ei ok løsning, men først må utetemperaturen opp litt, for så langt denne våren har det vært fryktelig kaldt. 

Kyllingene er en miks av svarte Minorka høner, og hvit Italiener hane.  Vi trodde de skulle bli helt gule og så hvite pga den dominante hvitfargen på far, men de har litt svarte flekker nesten alle sammen og er brune i nakken, og nå som de begynner å få fjær som erstatter duna ser det ut som i alle fall de svarte flekkene blir der også i fjærdrakten.  Svartspraglete gårdsmiks mao, og det er gøy for da går det an å se forskjell på dem.

Ferske som vi er har vi kjørt safe mtp foret denne første gangen.  De får derfor stort sett kraftfor og vann, men vi har gradvis forsøkt oss fram med litt hirse- og havregryn og litt grønnsaksbiter så de har litt å holde på med.  En agurkbit var først veeeeeldig skummelt, så var den fin å stå på, før den til slutt var veldig god å hakke hul. 

Ungene elsker dem.  Amund piler bort tvert han kommer ned på gulvet på kjøkkenet, og både Ane og Ola vil gjerne holde og kose masse :)

Her er Ola på femårsdagen.  Han lurte på hva kyllingen sa sa han.  Søtingen :)

Hønemor har jeg vel vært noen år allerede, men det har nådd nye høyder disse to ukene ;)  Nå håper vi bare at det er høner blant dem så vi får påfyll av verpehøner til høsten/neste sommer, for de to vi har er nesten like gamle som Ane og verper heller dårlig.  Og så håper vi at hanene smaker godt.  Vi samler ikke på haner nemlig og det skal bli stas å tilberede heimavla dyr.  Ungene var med på ribbing av haner i romjula og "kan det der" sier de, så jeg tror de også er klar over at en del av kyllingene skal bli mat.

Denne oppskrifta kan bli fin søndagsmiddag tenker jeg. 

Jeg har oppretta ei facebookgruppe for alle oss med høner i hagen.  Det er koselig om du også melder deg inn så kan vi utveksle erfaringer.

ferskiser

Tittitt.  Se hva vi fant i rugemaskina i dag tidlig!  Dette var overraskende morsomt og nervepirrende og koselig og alt på en gang :)

17. maiunger

Ja jeg vet, bloggen er riiiimelig "død" for tida.  Det er for hektisk her hjemme.

Men 17. maipynta unger kan dere få i full fart.  Rabarbrabilder skal jeg også gi dere har jeg en plan om.  Det blir nok den siste rabarbrarapporten for nå har svigermor allerede høsta første runde, så  

Vi hadde en veldig(!) våt, men veldig hyggelig dag i går.  Ane leste dikt ved flaggheisinga klokka 8, og så spiste vi 17. maifrokost som FAU bød på på skolen etterpå.  Tog, korsang, is, leker, sodd, flagg, koselig selskap og striregn.  Omtrent som nasjonaldager flest mao ;)

Her er ungene.  Guttene i "kvitskjort og væst".  Ane i min og mamma sin gamle hverdagsbunad.  Veldig koselig å se den i bruk.

Klissblaut mamma etter tog + heimtur med sovende Amund i vogn, begge deler i striregn.

Jeg kommer tilbake senere.  Vi har store ting på gang nemlig, for vi venter maibarn i år også.  Innimellom våronna, i det som skal bli kjøkkenhagemen som enn så lenge er u e n d e l i g mange småpotter med planter, har jeg fyrt opp rugemaskina med vårens desidert største frø.  Etter lysing og kassering av 6 tomme og døde egg ligger det nå ti egg der inne som alle viser tegn til liv.  Går det som det skal nå, så kommer det kyllinger neste helg.  Hønseegg trenger 21 dager før de klekkes, og da er det lørdag 26 som er dagen.  Oppdatering kommer!

Rabarbrarapporten 8

Se!! :-) Enda skal den vokse mye, men på søndag ska jeg klare å lure til syltetøy på vaflene. Sommer!! Bildene viser heldigvis ikke den iiiiiiskalde vinden og den røde nesen min.  Sommerblomstene som ble kjøpt i dag er båret inn for natta for ute har de ingen sjans.  Kålplantene som har stått ute i en liten evighet er stadig på frøbladstadiet og kommer liksom ingen veg i nesten-minusgradene...  Ja ja, da har vi mye fint å se fram til ;)

Rabarbrarapporten 7

Knøttelitt forsinka, og før forrige ukes rapport som foreløpig ligger trygt lagra på speilrefleksen... Her er rabarbraen i uke 17. Nå skjer det! Om ikke lenge kan vi høste av den og meske oss med grøt og syltetøy!
Dette er forøvrig første forsøk på blogging fra ny app på mobilen. Kjekt å ha til bl.a raparbrarapporter :-)

Kjøkkenet vårt

Norske interiørbloggger spør etter kjøkkenhåndtakene våre.  Kanskje jeg skulle fleske til med et interiørinnlegg?  Jeg skulle gjerne interiørblogga litt mer egentlig, men så er det egentlig litt flaut siden jeg offisielt ikke bryr meg om slikt, og så er det alltid så kaotisk i heimen så bildene blir ikke så bra at de hører hjemme i noen interiørblogg.  For å style for å ta bilder, DET gidder jeg ikke altså!

Men ok.  Her er håndtakene våre, knipsa i september i fjor (som om det betyr noe, de har ikke vokst seg større eller fått rynker siden den gang akkurat), og kjøkkenet på en rimelig god dag. 

Velkommen inn :)

Håndtak fra Ikea.  Utgått modell som jeg var så glad da vi fant et billig restlager av, for det var denne jeg hadde bestemt meg for at vi SKULLE ha! 

Som dere ser er dette noe i nærheten av en vanlig hverdag.  Kopper og kar litt over alt.  Og siden vi nettopp (for bare et år siden...) har flytta inn mangler vi sokler og døromramming ++ enda.  Tida FLYR!! Kjøkkenet er forøvrig ommøblert to ganger siden bildene ble tatt.  Først til å bli landingsstripe for papirfly, og så til en litt mer hjemmekoselig variant med god gulvplass og kontorkrok.  Jeg får vel ta en runde til med bilder da kanskje.  Etter at lister ++ har kommet på plass denne helga.  God plan!

Rabarbraporten 5

Vår igjen!  Jippi!!  Rabarbraen ser ut til å ha modna under den halvmeteren med snø vi fikk i påska.  De siste dagene har den forsvunnet i rekordfart og nå er rabarbraen nesten grønn! 

Koselige nysgjerrige høner.

I helga skal vi så masse masse frø, synge en konsert og fikse lister ++ på kjøkkenet.  Helg er en fantastisk oppfinnelse!

Kreativt kaos

Jeg syr stadig på det gule teppet (tidligere omtalt som påsketeppet). Selv om det ble innepåske er det ikke så lett å få sydd mye med en liten 10-måneders kravlende rundt på gulvet og selvsagt aller helst under det bordet hvor jeg sitter og syr.

Det er morsomst å vise fram de sømmene som passer helt perfekt ;) 

Jeg har tatt opp igjen arbeidet nå som uka er i gang og jeg har litt tid helt alene mens Amund sover og alle er på jobb, skole og barnehage.  Da breier jeg meg på kjøkkenet og koser meg fælt!


Alle lappene er sydd sammen.  Nå gjenstår det bare å finne et passende bakstykke (brunt, oransje, limegrønt...?), finne igjen platevatten etter flyttinga, og bestemme om det skal være kanter på teppet eller ikke.

Ungene fikk "hatt over hatt" brettspill i påskegave av tante H og onkel OR, og har blitt superivrige spillere.  De har samme problem som meg med kravlende vel nysgjerrig lillebror, og her har de søkt tilflukt i trappa mellom stue og kjøkken.  Dette er virkelig en ordentlig kosekrok.  Det hender jeg sitter her og ammer eller drikker te og bare ser ut.  Ser jeg ut denne vegen ser jeg åker og skog, Bosbergheia og hønsehuset snur jeg bittelitt på meg ser jeg fjorden og naboens låve som har innmari fine proporsjoner.  Fantastisk!

Til slutt et bilde av Ola.  "Mammamammamamma, ka e æ no??"  Jo, skilpadde selvsagt :D

Nå er det straks bare en hverdag igjen av denne deilig korte uka, så er det helg igjen.  Firedagersuke er en deilig oppfinnelse!

Rabarbrarapporten 4. Før var det morsomt med sne...

... heter ei plate jeg har.  DeLillos anno 1987.  Den har jeg ikke tenkt på på fryktelig lenge, men jeg kom på den i dag da jeg sto med snø til knærne på jakt etter rabarbraen til ukas bilder.  Før VAR det morsomt med sne.  Til jul f.eks var det morsomt med sne.  Nå er det ikke jul men påske, men vi har perfekt julestemning i hagen.  Snø på grana, og småfugler på frøautomaten.  Problemet er bare at det er lyst enda klokka åtte-ni om kvelden, lyslenka til treet er for lengst plukka inn, og blant fuglene i hagen er det hjemvendte trekkfugler...

Bildene denne uka er enda litt hvitere enn bildene fra ekstrasendinga sist søndag.  Det har snødd og snødd og snødd og vi har helt uplanlagt hatt skipåske.  Snøfall må man regne med i mars/april ("Det kainn kom myyyyyytji snø enda...", sainnt pappa? ;) ), men ei uke i strekk hvor det laver ned er nok heftigere enn de fleste hadde regna med.  Jeg skulle så frø og kose meg med våren.



Jeg droppa like greit nærbildet denne uka til fordel for et bilde av julesteminga ;)

Vinter og sne.  Atter aktuell.  Sukk... 

Oslo Fagottkor lyser som vanlig litt opp i tilværelsen!

Rabarbrarapporten - Ekstrasending

Søkk vekk!  Skjult av 20 cm kompakt nysnø.  Ett bilde sier vel mer enn tusen ord...

Hvis jeg legger til at ungene har snøbada og gått på ski, sier vel det litt om hva naturen narra oss med denne 1. april... I går kosa vi oss i sola i tilnærma snøfri hage, og grilla pølser på bålet til lunsj. 

I dag har jeg hatt opptelling i garnlageret.  Det var jammen større enn jeg trodde... Greit med rævva påskevær da, så jeg kan sitte i sofaen og strikke med god samvittighet :)

Rabarbrarapporten 4. En slags ettårsdag

I dag er det på en måte ett år siden vi flytta inn.  "På en måte" fordi det er ikke egentlig det, siden påska ikke kommer på samme dato hvert år, men denne siste fredagen før påske var altså innflyttingsdagen vår i fjor.  Det er rart, for jeg føler at vi har bodd her bare bittelitt.  At huset vårt er helt ferskt.  Men det er det jo ikke.  Det bare ser sånn ut når vi ser på alle kolliene som stadig ikke er utpakka, "ute" som på ingen måte er ferdig, og vaskerommet som fortsatt bare er et tomt skall av et rom...

Men selv om vi ikke er ferdige og ikke har bodd oss inn enda, så trives vi veldig godt, og vi er så innbodde at huset føles veldig som "hjemme". Jeg har posta veldig få bilder av huset innvendig tror jeg, og det skal jeg forsøke å gjøre noe med. Jeg har kjøkkenbilder liggende nesten klare, så de skal jeg forsøke å få ut ganske kjapt.  Enn så lenge noen magiske øyeblikk fra de første dagene i nyhuset.

Ola har starta første natta i nytt hus

Første tannpuss.  Badet var jammen heller uferdig ser jeg på bildet. 

Første morgen i nyhuset, og vi våkna til unger som haddet det SUPERT.  Sofaputene var flytta, men ikke sofaen, så da måtte det nesten bli en borg :)

Andre kvelden, og resten av sofaen hadde ankommet.  Far hviler.  Det var fortjent!! 

Freden har senka seg i huset.  Selv om innflytting var så magisk at jeg nesten kunne ønske å få gjøre det om igjen, er det ganske deilig å tenke på at vi har en påskeferie foran oss hvor vi i motsetning til i fjor (nesten) ikke har program.  Vi skal slappe av og kose oss, spise god mat, så en hel haug med frø og forhåpentligvis få oss en time eller to i en eller annen solvegg.  Kunne jeg attpåtil få til et dykk ned i en krim hadde jo det vært glimrende, men det tror jeg muuuuuligens er å sikte litt høy ;)  Med det været denne våren har budt på så langt er det muligens å sikte litt høyt å ønske seg et par timer i en solvegg også, men håpe kan jeg jo. 

Rabarbraen vokser ikke i ræserfart akkurat.  I dag har det snødd og rabarbraen er nå hvit og fin.  Før den snødde ned så den sånn ut.  Det går riktig veg i alle fall :)  Det er fasinerende å se hvordan det store bladet ligger bretta sammen nå når det er i ferd med å komme opp. 

Legg merke til særdeles voksevillig skvalderkål til venstre i bildet...