Bildet er et forsøk på å vise fram gubben som bygger veranda klokka midtpåsvartestenatta. For han bryr seg ikke om at det er heller mørkt der ute. Slemme-meg stakk ut hodet og spurte om jeg skulle hente ei lampe til ham, i håp om at han ville holde ut litt til... Han takka nei, og jeg forsøkte å veie opp lampemaset med å spørre om han ville ha en pils. Han avslo det også. Forståelig nok, for det er kaldt der ute også.
Ja ja, godt noen jobber... Jeg sitter inne og forsøker å vinne ammebutikkens fotokonkurranse. Jeg har kommet meg til finalen med bildet fra i fjor av Amund og meg og ammestunda vår i hengekøya. Et fint minne.
Ferien går mot slutten, og jeg håper vi (ja "vi". Jeg er med jeg også selv om vi gang på gang sklir inn i den håpløse arbeidsfordelinga gubben snekrer, Ingrid er med så mye hun rekker før hun må stikke av for å lage mat...) rekker å snekre ferdig verandaen så vi kan bruke den litt når godværet sikkert kommer nå til vi starter på jobb/skole/barnehage igjen. Det pleier ofte å være sånn. Jeg drømmer om lange varme augustkvelder på nybygd veranda med lykter og tepper, koselig selskap og god mat. Ja, man kan jo drømme. Eller som gubben: Snekre! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar