mandag 14. februar 2011

Aldri så galt...

I går blåste det opp, og i går og i dag har det blåst kraftig over jordene rundt oss.  Vi bor vel på en av Trondheim kommunes mest vindutsatte eiendommer akkurat nå, og med dårlig hus og minusgrader ute blir det KALDT inne.  Den 25 kvadratmeter store stua vår har 2000 Watt til disp for å holde seg varm.  Likevel er det ikke mer enn 10 grader her inne... 

Da er det like greit å rømme.  Og hva er vel mer naturlig enn å rømme til varmere strøk?  Dvs nyhuset vårt!  Der er det tett, lunt og godt, og vi har masse morsomt å holde på med.  En diger stabel med panelpakker f.eks.  Dagen starta med en sein morra etter ei kald og dårlig natt (soverommene holder så vidt plussgrader i dette været), og da vi sto opp var det straka vegen til nyhuset.  I dag har vi derfor fått opp de første metrene med panel på kjøkkenet!

Den ene av snekkerne har vært innom en tur (for første gang siden sept/okt en gang) og han kommer tilbake i morra for å ta hull til pipa mellom etg.  Vi hadde tenkt vi skulle gjøre dette selv, men har ombestemt oss og ber om proffhjelp.  Det blir litt komplisert iom at det også skal tas hull til trapp, så da er noen snekkertimer billig forsikring mhp at det forhåpentligvis blir rett på det viset.  (Og så er det greit å ha noen å henge OM det bli galt ;) ) 

Neste uke er det vinterferie i Trøndelag, og vi har store forhåpninger om  å komme et solid skritt nærmere innflytningsklart hus i løpet av den uka.  Nylagt panel skal males, nytt gulv skal legges, gammelt gulv skal pusses, pipe skal mures ferdig, vi håper det snart skal skje store ting på badet så det blir klart til å tas i bruk og så må vi få montert opp kjøkken snart.  Rørleggeren er klar for å montere det som skal monteres, elektrikkeren er på varsla ferie for øyeblikket men kommer til oss så snart han er hjemme igjen.  Det nærmer seg nå altså!  Vi tror vi kommer til å si opp leiligheten vår innen 1/3, og da må vi ut innen 1/4.  Jeg gleder meg som en unge og vet at jeg ikke er alene om det.  Den eneste som ikke utelukkende gleder seg til å flytte er nok seksåringen vår  På spørsmål om hvorfor hun ikke vil flytte klarer hun ikke riktig svare på det, men oppgir som grunn at hun vil ha med seg klesskapet sitt fra her vi bor nå.  Skapet skal med på flyttelasset, men skal stå i kjelleren siden det ikke er plass til det på nyrommet hennes.  Det har ikke falt i god jord, og hun gir seg liksom ikke.  I kveld prata vi om dette nok en gang, Ane og jeg, og så løsna det plutselig.  Hun vil ikke ha den gamle tapeten på rommet sitt, men ha panel på hele rommet slik broren har fått på sitt rom.  I sommer var det hun selv som bestemte at hun ville ha den gamle rosa tapeten fordi den var så fiiiiin, men hun har tydeligvis ombestemt seg og så ble det fryktelig sårt at hun ikke fikk samme oppussinga som broren fikk.  Midt oppi alt det som er nytt og selvvalgt har jeg ingen problemer med å forstå ønsket, og jeg akter å innfri. Så her må det kjøpes inn mer panel og maling, og så skal vi da alltids få gjort jobben.  Vi kan å legge panel nå kan du si, så dette er ingen storoppgave.

2 kommentarer:

fru Dyregod sa...

Unger knytter seg gjerne til huset de bor i, selv om det de skal flytte til er aldri så fint. Så i tillegg til å ville ha samme oppussing som broren sin kan det hende dette er uttrykk for sorg over å skulle flytte fra det kjente og vante. Lykke til med panel og maling og flyttesjau!

Ingrid sa...

Ja, jeg tror nok også dette handler om at det er her vi bor nå som er hjemme for henne. Hun har bodd her hele livet, så det er jo ikke rart. Håpet er at det raskt går seg til i nyhuset, særlig siden det er bare noen 100 meter mellom husene, så både skolevei og det meste annet blir akkurat som før.

Takk for lykkeønskninger :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...