Radiosøppel

Min aller første radio var en liten boks av en sak, helt uten lys og display, som sto på rommet mitt i rekkehuset hvor jeg vokste opp på 80-tallet.  Den var flittig brukt, først til barnetimen, senere til P3`s ungdomsprogrammer og så til nyheter og den slags  mer voksne greier.  Den hadde mulighet for å pre-innstille fire kanaler, men det aller kuleste var at om jeg trykte ned to kanalknappene samtidig spratt alle opp og vips kunne jeg ta inn andre bølgelengder.  Vi hadde en del morsomheter med å avlytte arbeiderne som grov kabler like ved oss en periode og som kommuniserte på walkietalkie.  I dag gjør den svarte gamle boksen tjeneste i feriehuset til mamma og pappa.  Og ja, det er stadig mulig å ta inn walkietalkiene!

I 1994 vant foreldrene mine et kjøleskap til å ha i baksetet på bilen.  Det var ikke særlig aktuelt å bruke, så det ble veksla inn i et stereoanlegg som jeg kunne ha på rommet mitt.  Snakk om oppgradering!!  Året etter ble det med meg da jeg flytta på internat og leverte musikk både fra CD og kassett, men også radio.  MYE radio! Særlig Irma 1000 i langfri, det var saker det!  Nå står det på rommet til minstemann og gjør tjeneste der når mor syr eller rydder og vil høre på radio.

Så gjorde jeg landbruksstudent av meg.  Med det kom det behov for hørselvern, og på et eller annet tidspunkt gikk jeg til anskaffelse av hørselvern med radio.  Det er stadig i bruk, nå som den ultimate husmorflukten.  På med hørselvern, still inn radioen, sett i gang med støyende arbeid, og vips så er jeg HELT alene!  Ungene trenger ikke inn til meg, og gubben må finne seg i å være alenefar den stunda mor jobber.  Du skal ikke se bort i fra at dette har vært bra for likestillinga i heimen.

Med unger kom det trilleturer og med trilleturene kom ønsket om radio på ørene når jeg gikk med vil ikke sove-ungen min langs stille landeveier.  Løsninga ble en lett, bittelitenliten mP3-spiller som i tillegg til forhåndsopplasta musikk, også kunne gi meg nyhetsoppdateringer i et forsøk på å ikke la ammetåka kvele meg helt.  Den er fortsatt med meg på turer her og der selv om trilleturene er et tilbakelagt stadium.

Nytt hus, ny radio.  En trehvit ganske fin sak som ble kjøkkenradio da vi flytta inn i nyhuset vårt.  Det er den vi bruker aller mest men nå fusker den dessverre.  Det er vel den eneste radioen jeg har opplevd noen sinne at har slutta å fungere.

I 1999 flytta jeg som sistemann ut fra et stort, privat hybelhus.  En småsur hybelvert befalte: ”Tømmer dere ikke ALT før dere drar så sender jeg regning”.  Vel, sistemann tok ansvar og fra den utflyttinga har jeg en kommode, ei støpjernspanne og radio.  Det er oppussingsradioen vår.  Du vet, en sånn som slenger med hvor som helst.  Ned kjelleren under støping av gulv, ut i stillaset når huset skal males og midt i sagflisa fra kappsaga blant annet da stua fikk nytt panel.  Trenger kanskje ikke fortelle at den er høyt elska, for få ting er kjedeligere enn ensomt arbeid i påtvunget stillhet.

Eldstefrøkna ble større og ønska seg musikk på rommet.  Svigers hadde akkurat byltta til større og bedre stereoanlegg på stua og frøkna overtok dette.  Det brukes bittelitt til CD`er og masse til radiolytting når det vaskes og ryddes på loftsgangen.  Sammen med stereoanlegget fra 1994 gir det radio sømløst fra rom til rom i hele soveromsetasjen. 

Gubbens gamle klokkeradio fra barndommen er i daglig bruk.  Hver morgen gjør tjeneste som flyalarm så vi kommer oss opp.  På roligere morgener eller kvelder hvor vi legger oss tidlig er det hyggelig å sette på radio og våkne eller sovne til det radioen måtte ha å by på.

I november i fjor bytta vi til ny bil.  Ja NY bil!  Levert med FM-radio. 

Gubbens jobbil fra 2011 har også FM. 

I tillegg er det FM-mottakere i telefonene våre, i de to største ungenes mP3 spillere som brukes på bilturer (fordi radio og musikk er bedre enn film når vi utforsker landet mener mor), i forsterkeren på stereoanlegget på stua, i den minilille batteriradioen jeg en gang vant (og som fram til  jeg tror den døde under ei regnskur i fjor var radio i dukkestua i hagen), i radioen på jobb, i den gamle radioen som fulgte med hytta vi kjøpte for to år siden (som har ei isoporkule på antenna så ikke den forrige nestenblinde eieren skulle skade seg på den), osv...  Det vi ikke har er radio i dusjkabinettet, radio innebygd i kjøkkeninnredninga og andre umulige steder jeg har lært den siste at er plasser man kan ha en radio.  Ei heller har vi radioer som er antikvariske eller på annen måte spesielt fine eller kostbare. 

Og det er jo bra, for nå blir jo alt dette søppel.  Stortingsflertallet har i sin visdom funnet ut at FM er avleggs.  I dette tilfellet betyr "avleggs" at med mindre du investerer i en DAB-adapter (en dings  til en tusenlapp pr stk med lys og antenne som kan kobles til radioen) så er radioene forvandla fra funksjonelle, gode og erfaringsmessig nesten evigvarende apparater - til søppel.  Innovasjon (eller hva det nå er) er sikkert på både nyttig og ikke minst toppmoderne.  Men det har altså sin pris! Jeg må gå til anskaffelse av nye radioer for å erstatte mange av de eldgamle evigvarende.  Dette trolig til glede for DAB-ivrige radioprodusenter.  Ikke så mye til glede for naturen, for denne gangen kan det se ut som det er naturen som betaler den høyeste prisen for "innovasjonen". 


I tillegg kommer selvsagt spørsmål som beredskap, dekning pr geografi eller innbyggere, økonomiske konsekvenser, trafikksikkerhet når alskens adaptere skal monteres og så fikles med i biler.  Høyaktuelle tema for debatt!  Kanskje kan man bli enig om noe av det.  Å debattere seg bort fra det søppelberget er imidlertid ikke mulig. 

Jeg har posta mine radioer på Instagram.  Legg gjerne inn din med enmeknaggen #radiosøppel for å vise hva du har i bruk men som nå med en votering i Stortingssalen snart kan endres fra funksjonell vare til søppel.

Konsertpulsvarmere

Ane spilte i kirka både i førjulstida og romjula.  Kirka i bygda vår er veldig gammel og ofte veldig kald og første gang vi var der på øving frøys hun fryktelig.  Det frista med bobledress og digert skjerf men det er liksom litt begrensa hva man kan kle på seg når man spiller fiolin.  Vi fikk et tips om å ta på pulsvarmere neste gang og det er nok et riktig bra tips. 

Så da ble det pulsvarmere da.  Absolutt enkleste sort og gjort på to korte kvelder.  Litt kjedelig med svart (og litt krevende å strikke svart på mørke kvelder i dårlig lys) men konsertantrekket for øvrig er svart så da måtte det bli sånn.

Konsertpulsvarmere

Garn:  Mitu fra Rauma. 50%ull 50% alpakka
Pinne: Strømpepinne 4 (jeg strikker stamt, strikker du løst kan du kanskje gå ned 0,5-1)
Garnforbruk: 31 gram.
Str:  One size fits all sånn ca.  De passer i alle fall både toåringens hender og mine normalstore damehender.

Legg opp 40 masker, fordel på fire pinner og strikk vrangbord 2 rett og 2 vrang rundt.
Strikk til de måler ca 15 cm. Kontrollvei gjerne nøstet så du er sikker på at du har igjen minst halvparten så du har nok garn til den andre. Alternativt kan du starte i begge ender av nøstes om du har to sett pinner i rett størrelse.  Fell LØST av i vrangbord.  Fest tråder. Vips: Ferdig!

Mitu var et nytt bekjentskap.  Det er glatt og litt "fast" spunnet sånn at strukturen i vrangborden virkelig kommer til sin rett.  Men de ble myke og gode og Ane har tatt dem i bruk og er godt fornøyd.

Mer helgearbeid? #neitakk!

"Har du fri den dagen vi skal spise kremboller, mamma?"

... spurte min åtte år gamle sønn for noen dager siden. Og til den som måtte være i tvil så er det altså fastelavnssøndag vi prater om her. Krembolledagen! Et høydepunkt i februar hjemme hos oss i alle fall.

Svaret? "Nei jeg har ikke det, Ola. Jeg skal jobbe. Men kanskje du og pappa kan bake, og så kan vi spise kremboller når jeg har stått opp?" Jo da, de kunne det. I år også. I fjor jobba jeg nemlig også på krembolledagen. Med svart samvittighet la jeg meg, halvt i svime etter nattevakta, og innså at krembollene hang i en syltynn tråd. Med store, forundra og etterhvert litt våte øyne våkna jeg til deilig lukt av gjærbakst og kardemomme og forsto at gubben hadde bakt boller og hadde kremen og sjokoladesausen klar! 

Fint for likestillinga i heimen kan man kanskje si. Jo da, bevares. Men akkurat likestillinga i heimen bekymrer meg særdeles lite, for denne gubben har ordna hjemme alene før. På julaften da jeg dro på nattevakt da siste gave var pakka opp og gubben dro hjem alene til legging av hypre unger og deretter en pils i ensomhet i sofaen. Eller første juledag da jeg stupte i seng og han sto opp og dro i julefrokost med ungene. Eller 17. mai da ha sto opp alene med dem klokka sju, fletta hår og festa søljer og filma da de gikk i skoletoget så jeg skulle få se senere. 

Sånn er livet. Jeg visste da jeg valgte utdanning for et drøyt tiår siden at det ville bli helgejobb av valget mitt. Jeg tror nok likevel ikke helt jeg forsto hvordan alt fraværet ville føles. På kroppen, på mammahjertet, på forholdet til gubben og ungene. Hva det ville by på av utfordringer med å få arrangert den familiebursdagen som har stått på vent ei stund, hvordan det ville prege livet denne mangelen av normal rytme gjennom døgnet og gjennom uka. Det har vært tider jeg har vært nær ved å pælme smarttelefonen i veggen på fredagskveldene i frustrasjon over Facebook og Instagram som flommer over av "jippi, endelig helg"-meldinger og bilder av fylte rødvinsglass. Og det har vært stunder hvor jeg passe sliten og "mett" av jobbsituasjonen min har sittet og sett TV med depresiv mine og kommentert folkene på skjermen: "Du har dagjobb, og du har dagjobb, og du har dagjobb..." og lurt på hva galt jeg selv egentlig hadde gjort som er stuck med å jobbe så merkelige tider. Men så lever jeg videre med det. Og takket være knakende flotte kolleger og interessante arbeidsoppgaver så er også arbeidshelger blitt en slags vane og noe som er en del av livet. De kommer rytmisk, hver tredje helg og er der hele året. Sommer som vinter. Gjennom ferietid og juleforberedelser, solvarme vårdager og slappe mørketidsmåneder. I tillegg kommer alle de røde dagene hvor det også er behov for sånne som meg. På jobb altså.

Gubben har fått høre mange mange mange ganger hvor usedvanlig mye det betød for mammahjertet mitt og krembolleentusiasmen min at han stilte med de bollene i fjor, og jeg har hinta nokså kraftig om en ønskereprise i år. Han klarer nok det og Ola skal sikkert få en fin bakeopplevelse med sin far og gode kremboller til dessert. Og jeg overlever nok fraværet fra familien gjennom arbeidshelga denne gangen også. For sånn er livet mitt. Tredjehver helg sammen med de hyggelige folkene på jobb har blitt en vane. Men mer får du ikke! Ikke om du maser aldri så mye. Og gudene skal vite at det mases! Bare "noen flere" bare "litt mer". Svært ofte ønsker/forslag/krav framsatt av folk som selv har ordna seg med fri alle helger og alle røde dager. Arbeidsgivere, politikere, forståsegpåere... Men mer av meg får dere ikke. Det skjer ikke! Krever du enda mer får du finne deg en annen sykepleier. Jeg har et par bakeprosjekt på gang. 

#neitakk



FINN. Igjen...

I dag er det oppholdsvær for første gang på lange tider (ikke sikkert at det stemmer helt, men nedbørsmengdene har vært solide ei god stund nå så det føles i alle fall slik) og jeg sitter inne og venter på at åkeren vår skal tørke opp såpass at jeg får de siste kålplantene i bakken.  Det er på tide for å si det forsiktig...

Men mens jeg venter havna jeg ved kjøkkenbordet med data og tekopp og via via ramla jeg innom på FINN.  Og ble der.  Jeg har gjort det før også.  Sittet og drømt meg bort i det ene huset finere enn det andre.  Ikke at jeg har noe som helst ønske om å flytte fra gården vår, men så mye inspirasjon da gitt!! Her kommer et knippe fra dagens runde.  Noen av bildene er det linker på, noen ikke.  Men alle er henta fra FINN i dag :)  Se og nyt.  Kanskje noen av dere er på jakt og finner noe interessant?

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=42122705&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_FROM&PLOT%2FAREARANGE_FROM&PRICE_FROM&sort=0&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_TO&keyword=sveitser*&PLOT%2FAREARANGE_TO&PRICE_TO

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=41922079&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_FROM&PLOT%2FAREARANGE_FROM&PRICE_FROM&sort=0&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_TO&keyword=sveitser*&PLOT%2FAREARANGE_TO&PRICE_TO

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=40771960&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_FROM&PLOT%2FAREARANGE_FROM&PRICE_FROM&sort=0&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_TO&keyword=sveitser*&PLOT%2FAREARANGE_TO&PRICE_TO

Flott spiseplass 

Kveldstur på sykkel

En av de store store fordelene med å bo på landet er de nydelige omgivelsene.  En kveldstur på sykkel etter middag og legging av minstemann fører meg fort ut i de mest fantastiske landskap.

Som dette.  Fredagskveld, taco innabords, koselig venninneselskap på turen, kveldssol, stillhet, natur og ikke minst fantastiske farger.  Anbefales!

Godt nyttår!

Advent ble til jul ble til romjul ble til nyttår.  Jula er visst over, og med denne andre ukestarten i 2013 er det ikke til å komme unna at det har blitt ordentlig hverdag igjen. 

Jula i år ble ikke helt som planlagt for vår del.  Den drukna i litt for store doser sykdom og jobb, men vi kom ut av den med vettet, helsa og femiliesamholdet i behold og da skal man vel ikke klage ;)  Dessuten er det bare ca 10 mnd til jeg har tenkt å fyre opp til ny adventstid, så da er det bare å riste av seg det som ikke funka i år og glede seg til neste. 

Med årsskifte ser jeg at det hos seriøse bloggere hører til en årskavalkade.  Min årskavalkade får ungene mine stå for.  Her er bilder fra de siste 12 månedene.  Dette er bildene vi brukte i årets kalender som vi trykte opp og ga til besteforeldre og oldeforeldre.

JANUAR.  Ungene i finstasen etter juletrefest i barnehagen.  Sammenlikner man dette bildet med desemberbildet ser man at det skjer en hel del på et år!

FEBRUAR.  Familien på tur en nydelig vinterdag.  Mormor og morfar er fotografer.  Ola ser litt dopa ut, men dette var virkelig det nærmeste vi kom et bilde av oss alle i 2012...

MARS.  Nærtur til fjæra "vår".  Og mat må man ha ;)

APRIL.  Her er det lillebror som har ordna seg mat.  Han fant en pose frokostblanding i treningsbagen min, og gjett om han koste seg!



MAI.  Ola prater med en nyklekt kylling.  Kyllingene i kassa på kjøkkengulvet var hele familens kjæledegger i mai og juni.  Nå er de blitt store og bor i hønsehuset vårt.  Planen er et kull til til våren.



JUNI:  Storesøster Ane på skoleavslutningstur med klassekompiser og foreldre.  Veldig vått, veldig koselig!  Å se henne fungere godt på skolen med fag og venner gir mammaen ro i sjela!

JULI.  Ola i et fordypa øyeblikk på stranda i Roan på ferie.  Perfekt sand, perfekt vær, perfekt ro og fred.

 



AUGUST: Endelig badebaljevær!

SEPTEMBER:  Ane i naboens tre.  Et nokså vanlig syn.

OKTOBER:  Potetopptaking.  Ungene jobba som helter!

NOVEMBER:  Amund på 1,5 årsdagen.

DESEMBER:  Lillejulaften kveld og ungene er nydusja og, tradisjonen tro, kledd i nye nattdrakter.

Godt nyttår alle lesere!!

 

Måtte det nye året bli et av det gode slaget.  For min egen del håper jeg på litt roligere tider enn vi har hatt denne høsten.  Hverdag ned tre unger er travelt, men litt mindre sykdom hadde gjort mye.  Måtte det gå seg til etterhver som Amunds immunforsvar blir litt mer vant til barnehagen.  Ellers er planen litt flere turer ut i naturen fordi det gir god trim og god familetid, ta flere og bedre bilder og gjerne lære mer om bildebehandling og dessuten finne tid til mer strikk og sy enn det ble i 2012.  I tillegg må vi få gjort mer på huset.  Skal jeg driste meg til å sette mål må det være at vi innen utgangen av året skal ha vaskerommet ferdig og i bruk, kjellerrom med lagringsplass for kjøkkenting som ikke brukes så ofte på plass og i bruk og alle tre barnerommene rimelig ferdige med det som nå mangler av tapet, skapdører ++.  I tillegg vil jeg ha kveldssolveranda i år!  Det burde vi klare.  Burde... Nå har jeg sagt det høyt så da må vi vel nesten ;)  Den som lever får se.

Kjeft kjeft kjeft!

Vi har omgangssjuka i hus.  Frustrasjonen er stigende og jeg har akkurat hatt utblåsning på Facebook.  Jeg kan ta den her også jeg, sånn i tilfelle jeg kanskje når noen til som trenger litt Åpplysning...

Til deg som dropper å holde ungene unna skole og barnehage og deg selv unna jobb og andre plasser man møter mennesker til det har gått 48 timer etter siste oppkast ELLER diare fordi det hasta så iiiiiiinnmari å komme seg på jobb eller få ungene avgårde i barnehagen så du fikk gjøre det du hadde planlagt:
 

 TAKK SKAL DU FAAN MEG HA! 

Hilsen Ingrid, sjefen hennes, ungene hennes, den nedspydde dyna hennes, juleforberedelsene hennes og i grunnen muligens hele jula hennes.

Føler du deg truffet? Vær så god, din egoist! For det er det dette er. Egoisme! En egiosme som i tillegg til å gjøre førjulstida sur for andre, snart kan slå tilbake på deg selv, da egoistiske valg om å returnere til jobb og vanlig hverdag for tidlig etter at omgangssjuken har herja, er med på å opprettholde smitten i et nærmiljø sånn at ekstra mange blir sjuke og det tar lengere tid før utbruddet roer seg og DU kan risikere å bli sjuk en runde til.  Tygg litt på den...

Budskapet? 

HOLD PERSONER MED OPPKAST OG DIARE UNNA SKOLE, JOBB, BARNEHAGE OG PLASSER DER MAN TREFFER ANDRE MENNESKER I 48 TIMER ETTER SISTE RUNDE MED OPPKAST ELLER DIARE!
 

Søren heller altså så håpløst å få slikt i hus like før jula.  Gastroenteritt er i grunnen alltid ekkelt og håpløst, men det passa litt ekstra dårlig nå.  Da hjelper det litt å kjefte fra seg.  Lette på trykket er bra, og kanskje er det EN som skjerper seg...  Alle monner drar ;)

Ellers:  Pakkene er i hus (og lagra langt unna smitte).  Jeg baker naturligvis ikke akkurat nå og gjorde heldigvis ikke det i timene/dagene før utbruddet starta heller, men jeg vasker en hel del... 

Og så lager jeg kalendere som er fast julegave til besteforeldre og oldeforeldre.  Jeg kommer til å legge ut maler(pr mnd) på den i løpet av morgendagen så hvis noen mangler en gave nå på tampen så kommer det en meget (!) enkel "DIY" som det heter på finfint norsk i morra. 

Jeg rakk ikke alt jeg hadde tenkt i år heller jeg, men så langt har vi kosa oss med adventstida, og enda er det noen dager igjen.  Jeg har et liiiite håp om å rekke å ta fram symaskina, og et litt større håp om å rekke å sette meg ned meg de to største og lage litt julepynt. Det ligger så mye inspirerende tips og triks på nettet hvis man leter litt.  Disse stjernelenkene fra Mrs Hardy var f.eks veldig fine til ungenes minitrær/einergreiner.

Matrester kan brukes til så mangt...

Coop har konkurranse hvor man kan sende inn tips til hvordan man kan redusere mengden mat man kaster.  Et bra tiltak!  Det er ekkelt å tenke på all maten som kastes her i landet.  Enten som et resultat av at vi kandler mer enn vi klarer å spise, eller (enda verre) fordi datoen på pakken er nådd og så "tør" man ikke spise maten...  Resultatet er at vi som nasjon kaster enorme mengder mat hvert eneste år.  Det er en guffen tanke. 

Her er et lite bidrag.  Et "smalt" et, siden dette kun fungerer på risengrynsgrøt, men veldig veldig godt, og og et godt tips til søndagsdesserten: 

Gotländsk saffranspannkaka

Bilde "lånt" fra www.spisa.nu

Oppskrifta jeg bruker, ("støtter meg på" er vel et riktigere begrep) er fra svenska.yle.fi.  Gjengen på Strømsø lager mye rart og mye godt og det var hos dem jeg første gangen snappa opp denne måten å bruke opp grøtrester på.  Jeg lager den selvsagt glutenfri, jeg erstatter bare hvetemelet med glutenfritt fint mel, vekt mot vekt. 

Jeg slumper stort sett når jeg lager denne siden jeg stort sett bruker en rest fra en grøtmiddag (grøtrester kan fryses og tas opp når man trenger det).  Målene tar jeg derfor litt lett på, men jeg tilsetter egg så jeg er sikker på at det holder, og så passer jeg på at det ikke blir så alt for tykt lag i forma jeg bruker sånn at den blir gjennomstekt.

2 dl grøtris
4 dl vatten
½ ts salt
1 l melk
2 egg
1 dl hvetemel/65 gram glutenfritt fint mel
1dl (ca 65g) hakket mandel (kan sløyfes)
1 dl sukker
1 pakke (½ g) safran

Den svenske framgangsmåten:  Koka grötriset med vatten och salt i en kastrull ca 10 min under lock. Tillsätt mjölken och låt gröten svälla på svag värme under lock ca 45 min. Låt gröten svalna något. Blanda gröten med ägg, vetemjöl, mandel, socker och saffran. Häll smeten i en väl smord ugnssäker form ca 22 cm i diameter. Grädda saffranspannkakan i nedre delen av ugnen i 200°C ca 30 min.
Servera saffranspannkakan ljummen eller kall med lättvispad grädde och punschmarinerade bär. (Rørte bær med litt sukker fungerer også alldeles supert.)

Nam!  God tredje søndag i advent til alle :)

Ei julemusikkliste og litt korreklame

Tross travle tider som småbarnsforeldre har gubben og jeg klamra oss fast som medlemmer i det lokale blandakoret.  Å ha en hobby er å ha en frisone i en hverdag som, tross familielykke og god trygghet, innimellom kan oppleves nesten kvelende hektisk og slitsom.  Å ha en hobby sammen med kjæresten sin er ekstra deilig og jeg mener fullt og fast at det er ei veldig god investering i forholdet vårt.  Det gir oss felles opplevelser, felles venner, felles interesser, noe å prate om og noe vi sammen gleder oss til.  Dessuten gir det oss unike muligheter til å synge tostemt i dusjen ;)  Å dele noe annet enn "bare" hus, hjem og unger anbefales herved på det varmeste!  Jeg mener bestemt at koret vårt er med på å sveise oss sammen og holde "oss" varmt.

Bilde lånt fra Sør-Fron sangkor.

Siste helga i november hadde koret vårt julecabaret på samfunnshuset her vi bor.  Det har vi 3. hvert år og det er alltid gøy både for oss som er med i koret og (har jeg inntrykk av i alle fall) for publikum.  Da er det god og lun julestemning hver torsdagskveld fra august og ut året, og det er ikke det verste man kan fylle høsten med.  I år var jeg med i arrangementskomiteen, og vi har virkelig velta oss i julemusikk hele det siste året egentlig mens vi leita etter de 22 sangene som til slutt ble til årets cabaret.  Det finnes SÅ MYE fin julemusikk! 

Jeg laga spilleliste til internt bruk i koret i øveperioden.  Nå er spenningen utløst og reptertoaret ikke lenger hemmelig, og jeg tenkte derfor å dele lista med dere alle.  Det ble til slutt ei liste med nokså variert materiale.  Nytt og gammelt, kjent og ukjent. 

Her er lista vår.  Den krever Spotify, men har du ikke det allerede kan du se på dette som ei fin anledning til å skaffe deg det, for det kan varmt anbefales! 

Kornorge trenger alltid påfyll av nye sangere.  Har du lyst til å gi korsangen en sjanse, sjekke damer eller ta med deg kjæresten for å pleie forholdet, så ta kontakt med ditt lokale kor.  Hvilke regler de ulike har for opptak varierer, men det får du alltids greie på.  Menn er selvsagt ekstra kjærkomment i de fleste kor.  Blogger i min kategori har vel kanskje flest kvinnelige lesere men dere kan jo se på dette som et hått julegavetips.  Gi deg selv og/eller gubben din medlemskap i et kor i julegave, og jeg kan nesten garantere at du har fått en hobby for livet og at du har mange gode og musikalske opplevelser foran deg.


Bildet er lånt fra SonglagetVaaren.no.  Ett av de korene som gjerne tar i mot flere menn og lyse sopraner.  Faller du inn en av de kategoriene er du hjertelig velkommen. 

Lussekatter uten gluten

Glutenfri lussekatter.  Eller glutenfriE lussekatter?  Siden det er i flertall?  Språkvask ønskes!

Samma det.  I dag er dagen for hvitkledde unger og gul gjærbakst og i anledning dagen tenkte jeg at jeg skulle dele med dere oppskrift på et godt glutenfritt alternativ.  Dette er ettersigende de beste glutenfri(e) bollene, og jeg er tilbøyelig til å være enig, for de blir riktig så bra.  Men for å få dem gode må oppskrifta følges i forhold til å kna deigen skikkelig godt, samt lage så løs deig som mulig.  Med safran i deigen og litt ekstra sukker siden lussekatter spises uten pålegg og dette ikke er ei veldig søt oppskrift i utgangspunktet, blir dette finfine lussekatter.  De er best ferske, men som all glutenfri gjærbakst blir de "som nye" hvis de varmes lett før de spises hvis de må lages si stund på forhånd.   

Her er oppskrifta, ikkustrert med bilder fra i fjor. 

Ca 0,5 Semper glutenfri mix
150 gram sukker
100 gram smeltet meierismør
1 poser tørrgjær
0,5 ts bakepulver
0,5 g malt safran
Ca 2,5 dl lunket melk
1 egg

Bland safran med litt sukker i en morter så det blir helt pulverisert.  Det gir den jevneste , fineste fargen.  Bland det tørre. Smelt smøret og varm vannet til 37 grader. Tilsett det våte i det tørre og rør kraftig med kjøkkenmaskin i ca fem minutter (viktig!!). La deigen heve i ca 60 min uten at du slår den ned. Bak ut med minst mulig mel. Deigen må være litt løs så du får være lett på hånda eller evt legge ut deigen på brett med skje. Jeg rulla pølse mellom hendene i lufta over bakebollen og forma som enkle lussekatter direkte på stekebrettet. Deigen er såpass fet at det gikk bra. Etterhev lunt i en snau time. Sett brettet forsiktig inn i ovn varma til 225 grader. Stekes midt i ovnen i ca 8 min.

 

Årets luciafeiring er unnagjort for vårt vedkommende.  Her er Ola Førskolegutt som var plukket ut til å være årets stjernegutt på barnehagen. Stor stas (for mamman og ;) )

 

 

 

Håper dere alle får en fin luciadag.

Ny dille! Snøkrystaller av papir!

Å ha som jobb å være i beredskap er rare greier.  Av og til er det noe så inn i granskauen travelt.  Andre ganger går det timer uten en eneste hendelse (det siste er ikke så vanlig da).  Ei usedvanlig rolig fredagsnatt gjorde at jeg fikk leita etter framgangsmåter for å lage snøkrystaller i papir.  Julekongen på NRK har falt i smak her i huset og der sitter vismannen Not inne slottet og klipper snøkrystaller i mangel av ekte snø ute.  De ønsker seg ekte snø så de kan feire jul, mens jeg ønska meg papirsnø for å pynte opp inne (i tillegg til at jeg ønsker meg snø ute selvsagt), men jeg har lurt fælt på hvordan man gjør det.  Google hadde som vanlig svaret.  Litt tålmodighet, vanlig kopipapir og ei lita spiss saks var det som skulle til, og jeg kjenner at jeg har fått em ny dille...  De ble så fine snøkrystallene og det var slett ikke så vanskelig som jeg hadde trodd.  Dette også...  Akkurat som flettestrikk.  Jeg skal slutte å tro og heller begynne å prøve tror jeg...

Instuksjonene fant jeg her.  Jeg fant flere oppskrifter og forklaringer, men denne var tydelig, og eksemplene på utklipte krystaller var rett og slett nydelige.  Jeg liker det tynne, sarte uttrykket og de nesten blondeliknende snøkrystallene.  Her er det bare å kaste seg ut i det.  Lykke til! 

Her er min aller første

Teknikken er kjempeenkel.  Det er bare kreativiteten som setter grenser.  Å åpne dem er som en liten julaften helt alene.  Denne...

...blir etter forsiktig utbretting, til denne:

De kan lages store.  Denne er laga med utgangspunkt i det største kvadratet man kan få av et A4 ark.

Denne av et kvadrat av den strimla som ble igjen av A4 arket fra den forrige. 

For å kompensere for min egen bruk av fryktelig dårlige mobilbilder, følger under en del tjuvgods fra googles bildesøk.  Nyt det, og la deg inspirere.  God søndag! (Selv skal jeg hjem fra den snåle jobben og soooooove!)

 

Eller hva med en araknofobisk mann?  Her er det kreativiteten (og fingerferdighetene...) som setter grenser.

Nissestrikk

Det er tradisjon hos oss at ungene får nisseluer i kalenderen sin 1. desember.  Så også i år, og strikkepinnene fikk kjørt seg siste uka før kalenderen skulle fram siden det var på tide å fornye nisseluesamlinga litt. Kalendergavelue er (selvsagt) ikke synonymt med ny lue. I fjor fikk de i beste gjenbruksånd de gamle pent innpakka som en markering av nisseluesesongens start, men i år har de blitt ett år større og eldre.

I utgangspunktet skulle Ane få ny lue siden jeg tenkte at åtteåringen kanskje begynte å bli litt "ferdig" med blånisselua jeg strikka til henne for noen år siden.  Men så ramla jeg over dette mønsteret og måtte bare prøve siden lua så så fin ut.  Amund hadde heller ikke nisselue strengt tatt (bare et misfoster av ei tovalue jeg strikka for noen år tilbake da jeg enda var veldig urutinert strikker(nå er jeg bare urutinert ;) )).  Jeg har garnlager herifra til evigheten så innkjøp av nytt var helt uaktuelt.  Jeg tok derfor en råsjang på at to nøster Silke Alpakka ville være et passende garn og at det ville være nok av det.  Heldigvis for meg var det både passende og nok.  Flaks siden det er surt å rekke opp, og garnet ikke er å få kjøpt lenger. 

Passformen på denne lua er perfekt!  Lett å strikke var den også til tross for at dette var mitt første forsøk med flettestrikk. Jeg har sett på det som "for de flinke" men det var rett og lett latterlig enkelt sammenlikna med hva jeg har sett for meg! *ovenpå*

Ola er en travel gutt og jeg har ikke fått tatt bilder av ham i lua hans enda.  Den er strikka etter eget hode og jeg tenkte å skrive ned oppskrifta og legge ut den sammen med bildene.  Det får bli en annen dag.  Ane, stakkar, har ikke fått noen lue enda, men desember kom med skikkelig kulde, så den tykke tova blånisselua er i daglig bruk og eieren strålende fornøyd ;)

Den fjerde desembertitten

I januar i år skrev jeg om Iittalas Kivi sånn at jeg skulle huske til denne jula at jeg ønsker meg sånne siden de gir så fint julerødt lys på et pent dekka bord eller i en hvit vinduskarm.  Vel, det hjelper å skrive om slike ønsker for til bursdagen min i oktober kom de jammen ramlende.  Ikke 4-5-6 i tallet slok jeg skrev at jeg ønska meg men to.  Det viste seg etter en kjapp butikkrunde at tversigjennom rødt glass er styggdyrt!  Etter hva jeg forstår skyldes det at en av bestanddelene i rødfargen i glasset er gull.  Ikke rart jeg ikke fant noe som likna, tross iherdige leterunder på Ikea, Nille og den slags butikker før jul i fjor...

Men altså.  To stk Kivi.  Fine og røde.  Mulig jeg ønsker meg flere etterhvert til det lange festbordet, men akkurat nå er to perfekt til en vinduskarm eller til kjernefamiliemiddagen.  De kan jo også

De røde er som sagt dyre.  Det er de overalt hvor jeg har sett dem, dessverre, men det hjelper litt å ha finsk svigerinne med tilgang til Iittalas fabrikkutsalg utstyrt med instruks fra min mamma om å ta med to stk hjem til Norge.  For de som ikke har ei sånn svigerinne, sies det at de kjøpes aller billigst her hos Torebrings. 

Skulle du være i tvil om hvordan du skal bruke telysestakene byr youtube på en kiviopplæringsvideo.  Kjekt...  Haha!

Deilig adventsøndag

Første søndag i advent er unnagjort og vi har hatt en sånn hæsli perfekt dag med sein frokost med egg, sylte og julete, juletrehogst i egen skog, litt utearbeid, inn til middag som åtteåringen erklærte at hun likte(!!!) og så julemusikk og pepperkakebakst for oss fire store mens ettåringen sprada rundt, sulla med sitt og ÅT både deig og kaker.  "Pepperkaking" kaller Ola det og de jobba intenst og godt begge to med både baking og smaking.  Det ble ikke så mange kaker igjen, men mor har mer ikeadeig på luringa *væææældieffektivhusmor* ;).  Jeg må få laga en porsjon glutenfri deig etter egen oppskrift senere i desember så det blir kaker på cøliakibefengte meg også.   

Adventstaken er tent.  Ungene fikk hvert sitt lys som skulle brukes i staken i kalenderne sine i dag og i år som i fjor er den laga av et gammelt krusfat som er fylt med sand og et lag mose på toppen og hvite kubbelys.  Mosen ble plukka på trilletur i høst og lagt på fast plass i hagen.  Ikke helt brannsikkert selvsagt, men mosen vannes før vi tenner lysene, og vi er raske med å blåse ut når vi forlater rommet.  Helt enkel, men det er jo ofte det beste.

 

Den observante leser ser at dette er bilder fra i fjor.  Årets er lik, og det satt langt inne å laste over bilder på dataen nå.  Det får komme senere. 

Et lite desembertittei!

Det var bloggtørken sin det tenker jeg!  Hverdagen etter endt mammaperm kom og tok meg ganske mye tøffere enn jeg hadde trodd...  70% nattestilling med en ikke akkurat optimal turnus i kombinasjon med barnehagestarter, førskolegutt og tredjeklassing er en hel del jobb.  Sleng på et dusin sykdomsrunder, en håndfull verv og en gubbejobb som ikke akkurat er A4, så blir det ikke mange timene igjen til å være bloggkreativ... 

Men...  Nå er desember her og nå skal liksom freden senke seg.  Desember må bare komme.  Jeg er klar!  HAH!!

 



1,5

Syk, snørrete, sulten, blid og veldig søt og god.  Amund er 1,5 år i dag.  Lille goklumpen vår med det fine røde håret og det store smilet.

Ikea 2013

Ikea er hått for tida.  De har kommet med ny katalog og jeg har selvsagt bladd igjennom den.  Mye fint, noe grysli schtøgt, mye billig, og mye inspirerende.

Sist lørdag, dagen etter at katalogen var lagt ut på nettsida til Ikea, i regnværet tok vi likegodt en tur til varehuset.  Jeg skriver det her så jeg skal huske det til neste år:  Ikke dra til Ikea siste lørdag før semesterstart på universitet og høgskoler!!  Dra heller ikke til Ikea når katalogen er helt fersk!!  Dra i alle fall ikke til Ikea når disse to datoene faller på samme helg!!  Jeg tror jammen nesten alle byens nye studentene var der og de fleste hadde med seg minst to familiemedlemmer.  De spekulerte og spekulerte og handla og handla.  To stk middagsfat, en ostehøvel, ei dyne, fire glass, tidsskriftsamlere, skittentøyskurv...  Hybelting.  Jentene handla dessuten to pakker telys og en vase.  Guttene var visst ikke så opptatt av pynt og denslags.

Mor:  "Mons, vil du ha en orkide?"
Mons: "Ehnehehei!!!"  Og så kom det en risterpåhodetogleravuopplystmamma latter før han flytta fokus tilbake til hylla med glass...

Butikken var full og kassakøa var ueeeeendelig laaaaang.  Ungene våre elsker heldigvis å være på barnepassen "småland" så de hadde gode tider der mens gubben og jeg kjørte kjapp slalom mellom alle så vi kom oss ut derifra så fort som mulig.  Vi kom helt til bilen før ungene oppdaga at de var sultne, og siden vi ikke var ferdige med dagens handel og dermed ikke skulle hjem enda, og Ikea er en av de enkleste plassene å få seg glutenfri mat, snudde vi og gikk inn igjen... 

Je je...  Men jeg fant i alle fall en del fine ting.  Noe nyttig, noe unyttig.  Noe skal kjøpes, andre skal jeg ønske meg fordi de er fine og ende opp med å klare meg fint uten.

Det er morsomt å se dem samla slik som dette.  Jeg ser at jeg er nok litt bleik av meg.  Og litt blågrønnbrun. 
Det eneste av det på favorittlista som ble med hjem på lørdag var de røde stolputene.  De passer ikke kjempegodt til det blågrønnbrune, men så skal de da også brukes til jul og den er rød.  Jeg har dessuten kjøpt ny voksduk til jul på stoff og stil denne uka, så jeg er godt i rute mao ;)

En sommer er over...

Nei det er verre enn som så.  I dag er siste dag av permisjonen min.  Tidsklemma, morgenstress, hverdagen og jobben here i com!  Sukk...
 
I morra er første arbeidsdag på noe som i praksis er en periode på nesten to år.  Jeg hadde et svangerskap med "nogo attåt" før Amund kom i mai 2011, og var sykmeldt fra nattstillinga mi størsteparten av svangerskapet.  Nå har jeg toppa permisjonen med noen måneder ulønna perm for å skape ro og harmoni i heimen i form av en noe utsatt barnehagestart for Amund. 

Liten gutt i stor barnehage, men så langt ser han ut til å trives bedre enn mora med barnehagetilværelsen ;)

Koselig det.  Men nå har Amund blitt barnehagegutt med navn på smokken og sko til sandkassebruk.  Litt stil må det være når man skal institusjonaliseres.  Og når gutten er innkjørt i barnehagen er det på tide at mor også finner veien tilbake til samfunnet.  Enda godt da at jeg bare har vært hjemme og slappa av, kosa meg, lada opp til jobbstart og i morra stiller uthvilt, ivrig og oppdatert på jobb...

Jeg lyver hvis jeg sier at jeg gleder meg...  Hjemme med aktiv ettåring som siden fødselen ikke har sovet mer enn en liten håndfull hele netter er ikke noen energiboost akkurat.  Jeg liker jobben min jeg altså og vet at det på sett og vis kommer til å bli fint å starte opp men permisjon er ikke så aller verst det heller...  Og dette var siste ungen tror vi, så nå er det jobb til pensjonisttilværelsen tar meg.  Den er det (heldigvis) lenge til så her er det bare å brette opp ermene.

Splitter ny veranda/terasse/platt (uten rekkverk enn så lenge) som vi forhåpentligvis ikke er ferdige med å bruke enda i sommer.  JA til flere soldager!

Vi har hatt ei fin helg.  To forkjøla barnehagegutter, Ikea sammen med alle byens nye studenter og deres mødre og fedre, kleshandel til ungene som har vokst MYE i sommer og nå i dag altså SOL, rips, koselig selskap og en etterlengta kræsj i sofaen i kveld. 

Kjøkkenhagen er full av godis nå.

Måtte jobbstarten gå glatt, Amund fortsette å trives i barnehagen, og sommeren ikke være helt over så vi får noen fine ettermiddagen på platten vi blr ferdige med i perfekt tid til ferieslutt.  Måtte de travleste dagene utebli og de gode forsettene om sunne matpakker og regelmessig trening vare et par uker i alle fall.  Ja, jeg gruer meg litt, men jammen gleder jeg meg litt også. 

Det skal ikke stå på utstyret når matbokser skal pakkes.  Bokser til matpakkegodis er innkjøpt.