A-Z. God helg!

Jeg kom over denne lista da jeg supa te og spiste fredagskake (som egentlig var en rest eplekake fra et hyggelig møte i går kveld) og bloggsurfa og tenkte jeg kunne skrive litt om meg selv.

Age: Jeg fyller snart 29 år enda en gang.  For femte gang for å være mer presis.


Bed size: 180x200 cm.

Chore that you hate: Inn og ut av oppvaskmaskin.  DET er kjedelig det!!  Det er på mange måter bedre å vaske opp for hånd, for det er nesten litt meditativt.  Finne på middag er heller ingen favorittaktivitet.

Dogs: En gang bodde jeg med en hund som røyta MYE!  Hun het Hille og var lodden og fin og godt selskap (akkurat som sin eier.  Ja altså selskapet, ikke loddenheten).  Egentlig ønsker jeg meg hund, men han jeg bor med er ikke alldeles enig...
Essential start to your day: Tekopp og ei rolig stund med datan.  Sånn etter at mann og barn er lempa ut av huset og murmeldyret Amund er lagt for dagens første dupp. Så "start to your day" var en overdrivelse.

Favorite color: Varme farger.  Varm grønn og varm blå. 

Gold or Silver: Sølv.

Height: 157.  Og en halv!

Instruments you play(ed): Jeg har fått undervisning på blokkfløyte og piano i min barndom.  Nå er det meste av det glemt, men sangtimene som jeg også tok har jeg fortsatt mye glede og moro med.  Jeg er kronisk korsanger og vi synger mye her hjemme.

Job title: Sykepleier.  Berselpermisjonshusmor p.t.  Wannabebonde.

Kids: Ane 7 år, Ola 4 år og Amund 4 mnd.  Alle tre maibarn.  Ja, jeg har hørt noen vitser om sesongarbeid og løpetid og den slags ;)

Live: Oppvokst i en drabantby utenfor Trondheim.  Tok til vettet og flytta på landet (landbruksskole) da jeg var 16.  Bor nå landlig og vakkert utenfor Trondheim, og skal aldri aldri bo i byen mer om jeg får bestemme selv.

Mother’s name: Mamma.

Nicknames: Ganske ofte Irgni. 

Overnight hospital stays: Stort sett veldig fine "stays" hvor jeg har fått med meg et nytt lite menneske hjem.  Noen litt mindre hyggelige etter en bilkræsj for noen år siden.
Pet peeves: Folk etter vegen som oppfører seg som om de eier den.

Right or left handed: Høyre

Siblings: Audun

Time you wake up: Vanskelig for en nattarbeider å svare på det gitt.  Nå for tida er det mellom sju og åtte en gang.

Underwear: Jepsi pepsi...

Vegetable you hate: Kapers.

What makes you run late: Spør heller hva som ikke sinker meg.  Definitivt nyttårsforsettmateriale det der...

X-Rays you’ve had: Rygg, hofter, bekken, brystbein, bihuler, tenner.

Yummy food that you make: I følge Ane er nok det aller mest yummy`e jeg lager, glutenfrie sjokolademuffins med sjokoladebiter i.  Jeg står for sjokoladebitene, Toro for resten.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke det at det eneste Toroproduktet jeg bruker (sånn bortimot) er hennes favoritt....

Zoo animal: Jeg har ikke rare erfaringen med zoo egentlig, men giraffer er fine.  Snåle skapninger.  I den litt mer norske og landbrukske faunaen er sauen favorittdyret.

Jeg fortsetter jeg da, norsk som jeg er

Ærlig talt:  Helsevesenet i dette landet er vel egentlig bedre enn man ofte skulle tro, men de som har det overordna ansvaret for barselomsorgen burdte tatt seg ei pille!

Øvelse gjør mester:  Jeg kan ikke hekle.  Det burde jeg jobbe litt med, for jeg skulle så innmari gjerne lært meg det.

Ålreit musikk:  Jeg er nok ganske altetende.  Her er favorittlista fra Spotify

Noen som hiver seg på?  God helg! :)
-----------------------
Edit klokka 2151.  Spillelista funka ikke nei.  Kanskje nå da?

Velkommen til månen

Det er visst moderne blant nordens bloggere å vise fram nydelige bilder av flotte hager i høstskrud.  Jeg følger ikke moten.  Jeg kan ikke følge moten...  For enn så lenge ser tomta vår mest ut som noe som har ramla ned fra månen.

I vår, før Amund kom i slutten av mai, stressa vi en runde med trøtte unger på slep til Plantasjen for å kjøpe grasfrø.  Vi ødela jo størstedelen av hagen i fjor da vi rydda oss plass, grov kjeller, mura, kjørte og herja.  Men NÅ skulle det planeres, fikses og anlegges plen!   Planene var klare, grasfrøblanding var valgt og vi drømte om fotballplen, plass til trampolina, piknik i hagen og lange varme dager i hagen iført lyse sommerklær.  Vi skulle bare bli trebarnsforeldre først.  Så skulle vi bare male ferdig huset (så ikke liften skulle ødelegge den nye plena).  Vi måtte bare vente på tørrvær.  Lenge!  Så fikk vi endelig malt det meste.  Så venta vi litt på godvær.  Så var det visst et folkekrav at vi måtte feriere litt.  Være litt med ungene.  Så grov og mura gubben kjellernedgang noen varme dager innimellom skurene.  Så venta litt til på godvær.  Så venta vi på gravemaskinfrakt.  Så venta vi på godvær.  Så venta vi på ferierende gravemaskinfører og så på hardtarbeidende på andre områder-gravemaskinfører.  SÅ klaffa det jammen.  Alle var på plass, inkludert sola, og vi kom veldig godt i gang med planeringa.  Problemet var bare at vi var kommet langt, skikkelig langt, ut i august.  Så kom det jammen meg regn igjen.  AAAARRRRGH!!!

Dette har vært tidenes blauteste sommer!  Det er ikke sikkert at det er korrekt hvis du spør en utdanna og oppdatert meteorolog, men hvis du spør MEG, intenst ventende på en hage-MEG, og drittlei av ufattelig møkkete omgivelser og sand i gangen-MEG, så har dette vært en ekte møkkasommer.  Så møkkasommer har det altså vært at vi har enda ikke fått sådd den *piiiiip* plena.  Hageselskapet anbefaler i følge tanta mi å så plen i oktober, andre kilder sier august-september, så det er mulig at løpet ikke er helt kjørt enda.  Men jeg føler meg ikke så sikker på at vi klarer det.  For da endelig matjorda til topplaget ble levert, måtte vi vente på godvær (ja IGJEN) før vi fikk den utover.  Da den vel var spredt utover, var det for lite...  Jadda. 

Vi (i alle fall jeg...) har store ambisjoner for hagen.  Jeg elsker store trær, flotte busker gjerne med blomster, planter som gir fine farger om høsten, klatreroser, bærbusker og kjøkkenhage.  Jeg har høyskoleutdanning i kjøkkenhage og ei frøsamling som er større enn det som godt er.  Jeg har gode mentorer i hagefaget og interesse og en del kunnskaper også om prydplanter.  Jeg er meget klar over at ambisjonene nok er høyere enn energinivået mitt og tida jeg har tilgjengelig, men den grønne plena var altså ment som et godt utgangspunkt og så får alt annet komme sånn litt etterhvert som vi finner tid, penger, energi og inspirasjon.  Nå ser det ut som også plena står på den ventelista...  Måtte det i alle fall bli et fint, hvitt og stabilt snødekke i vinter så ikke all matjorda blåser bort for oss under vinterstormene!

Nå er det høst, og jeg kjenner jo at jeg har lagt inn årene litt hva hage angår, og seget ned i sofaen med strikketøyet.  Jeg skal forsøke så godt jeg kan å kose med meg innesesongen og heller glede meg til ny vår og nye sjanser enn å irritere meg over det vi ikke rakk.  Vi  rakk jo litt denne sommeren innimellom skurene.  Tross alt.  Huset på den møkkete tomta er i alle fall hvitt.  Og aldri så galt.  Fireåringen Ola har hatt en drømmesommer i gigasandkassa vår.

Her gliser han verdens snåleste glis. Lykkelig samarbeidende med pappan sin om kjellernedgangmuring. Mer om den senere.  Ane har hatt sine fine stunder i den blaute sommeren hun også.

Leksaksplakat

Denne plakaten har vært med meg store deler av livet.  Fra rommet hjemme hos mamma og pappa til diverse hybler  gjennom årene.  Til og med på intenatet på landbruksskolen mener jeg å huske at den var med. 

Nå henger den på Ola sitt rom.  Den ble så fin mot den blå veggen.  Ola ble fornøyd da vi hang den opp på søndag, men var i grunnen aller mest fornøyd med avisutklippet med dinosaurer han fikk henge opp på motsatt vegg.  De enkle gleder... :)

I kveld fikk vi til en sånn perfekt kveld.  Kjapp middag, kjapp ryddings på kjøkkenet + sette på en klesvask, barne-TV mens far drepte grønne griser med sinte fugler mens han lå på rygg i skuvsenga, tekopp til mor, fiolinøving, så til slutt hele familien i sofaen med musikk på dataen, tegnesaker, kos klapp klem, sov.  At ikke minstemann ville sove, det prater vi ikke så høyt om ;) Ei heller at det er lenge mellom hver gang det herskes sånn total harmoni i sofakroken vår en mandagskveld.  Sånne kvelder er så innmari gode og jeg tror jeg må legge meg i sela for å få til litt fler av dem.  Å planlegge middager sånn at den er fortært til barne-TV begynner er en bra plass å starte.  På den måten får vi spist før Ola går tom for "våken", ig vi får samla og roa hordene effektivt etter middagen.  Jo det er nok en bra plan.  Den skjærer seg imidlertid allerede i morra, for da er det fotball, fiolintime og foreldremøte og vi kommer til å møtes i døra med et hei og et hadet.

Ane fargela og Ola tegna først sammen med meg, så sammen med pappan. Her er sluttresultatet av Ola og pappas tegnejobb.  Den starta lekkert blått og orange, og ble etterhvert bare lekrere og lekrere.  Legg merke til den lykkelig uvitende fiskeren ;)

Loppisfunn

I dag ramla jeg nærmest over en loppis da jeg var underveis for å hente tanta mi til hønsehussnekring.  Det endte med litt mindre snekring, og en kjapp runde på loppis.  Kjapp ene og alene fordi vi ikke eide kontanter omtrent.  Kan du tenke deg noe teitere enn å dra på loppis med 31 kroner og 50 øre i veska?  Jeg som alltid har veskebunnen strødd med mynter (fordi jeg ikke har lommebok, det bør vel på ønskelista egentlig) hadde ikke ei krone der i dag. Veska ble nemlig rydda tidligere i uka.  Moralen er:  IKKE RYDD!

Men uansett.  Det var mye fint på loppisen, men jeg måtte altså begrense meg.  Jeg endte opp med disse to:

Et nydelig sengesett til barn.  Mykt og godt, og innmari søte motiver.

Og så denne koppen.  Stoooor god tekopp med lokk.  Bra jeg fant en kopp, for jeg har jo nesten ingen fra før...  Jeg spekulerte ei stund på om den egentlig var fin eller stygg, men jeg endte opp med å like kontrastene i tegningene og de friske fargene. 

Dere får bære over med meg vedr de håpløse fargene på bildene.  Bilder innomhus etter mørkeds frmabrudd på kvelden er ikke så enkelt. 

Helgeskvalder og samsoving.

Det aller beste med mammapermen for turnusarbeider-meg, er at jeg har fri alle helgene.  Helgene smører familiemaskineriet vårt, og gir oss en følelse av å kunne puste innimellom travle hverdager hvor jeg føler at det går rimelig i ett med tidlige morgener, lekser, matlaging og ettermiddagsaktiviteter.  Men nå er altså helgene fri pga mammapermen, og når jeg attpåtil har fått en unge som sover på natta så går det rimelig greit tross travle dager og tre unger. 

Mye av årsaken til at nettene går så glatt tross liten ammeunge i huset er at vi samsover.  Det kunne jeg skrevet mye om, men her om dagen kom jeg over denne bildeserien som jeg synes oppsummerer det hele på en utrolig bra måte. 

Jeg får ikke bildet til å gå med på å bli en klikkbar link, men klikk på denne så får du opp nettsida som viser hele bildeserien.  Ganske så søt og utrolig beskrivende.  Samsoving kan virkelig anbefales!  Jeg tror fullt og fast at det er sunt for både mor og barn, og så er det så utrolig koselig med den varme lille kroppen under dyna.  De blir fort store, ungene, og plutselig en dag har de blitt for store og vil ikke kose...

De to andre sover (stort sett) i egne senger.  Rommene deres er litt "halvferdige" etter at vi flytta inn i april og jeg har heller ikke tatt skikkelige bilder.  Det skal jeg se om jeg får gjort en av de nærmeste dagene.  De mangler stadig gardiner (hvis de egentlig trenger det i tillegg til blendingsrullegardina?) og noe på veggene.  Puter i sengene sine skal de også få, men det ser ut som det kan ta litt tid før det blir putehauger å slenge seg i...  Nå har symaskina stått framme ei uke og jeg er nesten ferdig med ei pute...

Dessuten ligger dette dinosaurmønsteret klart.  Fireåringen er HELT dinosaur, så jeg tror dette kan bli stas

Den fredelige mammapermen er nemlig ikke så fredelig at det gjør noe!  Jeg tror jeg skal få gjort en hel masse siden jeg "bare" er hjemme med baby, men så flyr dagene avgårde uten at jeg får gjort særlig annet enn å passe unge(r) og hus.  Denne uka har jeg attpåtil fiksa på utseendet på bloggen, og da går timene fort.  Denne forandringa har jeg tenkt på lenge, for jeg savna å kunne vise større bilder inni teksten.  Denne uka tok jeg altså mot til meg og det gikk helt fint gitt ;)

Til slutt noen bilder av ungene fra de siste dagene. 

Amund i ny Nøstebarnbukse.  Jeg har ønska meg ei sånn til alle ungene men aldri tatt meg råd.  Nå gjorde jeg det, og angrer bare en ting:  At jeg ikke gjorde det før...



Dårlig bilde tatt med mobil, men det fikk være med likevel fordi det var så innmari typisk.  Ane gjor lekser, Ola følger nøye med.  I bakgrunnen mors tekopp, kamera og stoffbunke.



Iskald storesøster har gått hjem fra skolen i nordavinden.  Da er det godt å finne en nyvåkna varm liten kropp å kose litt med.

Kan du tenke deg noe mer irriterende?!?

Etter noen dagers spekulering på hva jeg skal strikke først av alt jeg har på ønskeprosjektlista fikk jeg i dag (tjuvl)ånt meg ei bil og kommet meg til byen. 

Først koselig treff med store deler av babyboomen på jobb samt en liten håndfull ferske pensjonister, og så GARNSHOPPING! 

Oi oi som jeg har gleda meg til dette!! 

Jeg kom meg hjem, amma, fiksa middag, amma, henta sjuåring, amma, rydda den tjuvlånte bilen, amma igjen ja.  Så sov de endelig alle tre og jeg skulle strikke og så FINNER JEG IKKE STRIKKEPINNENE MINE!!!  AAAAAAAARGH!!  De har rett og slett drukna i flyttelasset, og det verste er at jeg har absolutt ingen aning om hvor de har tatt vegen. 

Så får garnet ligge der i vinduskarmen å blomstre da...  Det ligger an til en trilletur til "samlaget" i morra for å kjøpe et krisesett med strømpepinner 3,5 tror jeg.  Grrrrr!

For å avslutte litt hyggeligere kan jeg jo vise fram disse bildene tatt i går fra stuevinduet.  TIDENES regnbue!

Høsten kommer...

Høsten kommer

adjø da sommer.

Takk for lys,

takk for sol.

hør nå tuter vinden,

stryker deg om kinden.

Det er høst.

Det er høst.

Sangen synges på melodien til Gubben Noa.  Ungene lærte denne på barnehagen for et par år siden og den er ganske søt.  Nå kommer vinden og det er definitivt verdt å takke for lyset og sola vi har fått gjennom sommermånedene.  Jeg savner det allerede og gleder meg til neste sommer.  Men enn så lenge skal jeg kose med med høsten, de fine fargene, og de fine mørke kveldene.



Epletrærne våre svikta denne høsten, men fra Lysøysundet kom det fine epler til konsum og syltetøy.

 For høsten er også fantastisk fin, og i år som i fjor har jeg gleda meg til dette.  Det er jo i grunnen like greit at jeg gleder meg for nå er det definitivt ingen veg utenom; sommeren er over for i år.  På lørdag kom jeg hjem med iskald nesetipp etter å ha venta 10 minutter på bussen med et hyggelig besøk i kveldinga.  Det samme besøket fikk servert eplekake med deilige norske epler, (virkelig en av høsten positive sider!) og strikkelysten har velta innover meg akkurat som forventa.  Enn så lenge strikker jeg på et teppe Amund skal få, men jeg har flere planer. Mange planer!  ALT for mange planer!  Om leggiser og vester og luer og puter og gensere og kofter og babybukser og og og...  Jadda...  Vi får se hva det blir til.  Det er ikke flust av tid til strikking akkurat, men jeg må nok starte opp et prosjekt eller to til og jobbe parallelt med dem.  Det er mer inpirerende og gjør meg mer produktiv, siden jeg kan motivere meg selv til innsats ved å bytte mellom de ulike.  Ikke at jeg trenger å motiveres i og for seg, for strikking er hobby og veldig lystbetont, men det gir en ekstra piff å se flere ting vokse fram samtidig.

I sommer satt jeg en dag tilfeldigvis med disse tre hårstrikkene på arma.  Jeg tok bilde av dem for å "lagre" fargekomboen til senere bruk.  Ikke at jeg vet hva jeg skal bruke den på, men fargene var så fine sammen og jeg tenkte at dette kanskje kunne bli nye bra?  Noen som har en ide?

Og så har jeg tatt fram symaskina.  Endelig!  Den har stått bortstua på lager lenge lenge lenge, nedprioritert til fordel for hammer og malekost, men nå er den altså endelig framme igjen.  På fredag sydde jeg en gave sjuåringen Ane tok med seg til en jentebursdag.  En liten pose med en applikert sommerfugl, og to hårbånd som mora ønska bursdagsbarnet.  Kjekt med sånne ønsker når bilen står og jeg virkelig ikke kommer meg på noen butikk som kunne tenkes å ha bursdagsgaveting til en sjuåring.  Og så var det som sagt en gylden anledning til å dra fram symaskina og slenge rundt seg med stoff.  Jeg håper på å få til både puter til barnerommene og litt annet.



To hårbånd og en pose til å ha dem i.



En hurten og sturten-applikert sommerfugl. 

 Det er greit å ha noe å fylle dagene med når man "bare" er hjemme med baby.  For å slå ihjel mer tid denne permisjonen har jeg meldt meg som buzzador i likhet med en drøss andre bloggere og andre.  Jeg har vurdert det ei stund men ikke fått ut fingern, men nå har jeg altså gjort det.  Så får vi se da om jeg får delta på kampanjer de kjører i gang.  Vil du også melde deg på og bli buzzador, så finner du mer info om det her.  Oppgir du "irgni" som den som verva deg hvis du melder deg inn så blir jeg glad.  (Bare så det er sagt, jeg tjener ingenting på dette, jeg får bare litt større mulighet for å bli med på kampanjene som kjøres.)

Klikk på denne lenken, så syns det at det er jeg som har invitert deg (mitt brukernavn som buzzador er Irgni):


Hvis du vil vite mer før du bestemmer deg kan du klikke på denne lenken:

Jau da.  Gøy med no nytt ;)

Det jeg ikke fikk sagt...

Skal man bygge seg gård er det hyggelig å fylle gården med unger.  Tre fine maibarn har vi vært heldige å få, og i helga som var hadde vi navnefest for yngstemann, Amund.  En flott dag for å feire en flott unge. 

Å få barn er en glede som ikke kan sammenliknes med noe annet jeg har vært med på i alle fall.  Å få Ane Førstemann var et sjokk og en berusende lykke.  Å få andre- og tredjemann var litt mindre sjokkarta men slett ikke mindre berusende.  Å få andre og tredjemann er mer enn dobbel og trippel glede, for det er så innmari gledelig å se dem sammen.  Se dem leke sammen, sloss for hverandre, sloss med hverandre og sette pris på hverandre.  Både ungene og samspillet og samholdet dem i mellom utvikler seg jo hele tida og å få være med på det er ei fantastisk reise.

Men å ha unger er ikke gratis, hverken på det mentale eller praktiske planet.  Hverdagen gjør seg ikke selv, og når man attpåtil skal forsøke å bygge seg en gård, ha en jobb, være korsangere, være sosiale, mentalt oppegående mennesker og gode kjærester, så møter vi noen utfordringer i trebarnsforeldrehverdagen.  Vi fikk høre gode ord om at vi jobber godt med ungene den dagen vi feira Amund, men det trengs en landsby for å oppdra et barn!  Landsbyen vår består i tillegg til venner, nærmiljø og profesjonelle aktører som skole og barnehage, av to flotte storfamilier.  Dere betyr uendelig mye for meg!  Det er mange grunner til det, men det at dere stiller opp som dere gjør for ungene mine kan jeg aldri få takka dere nok for. 

Alt dette skulle jeg sagt.  Men på den store dagen hadde jeg evig nok med å si "takk for at dere kom, håper dere har hatt det hyggelig". Jeg er jo tross alt ungen til mora mi.  Håpløst lettrørt ;)  Så får jeg skrive det i stedet da.  Det funker ofte bedre. Tusen takk for at dere stiller opp for oss, for at dere hjelper oss med barnepass og en hel masse andre praktiske ting som blant annet navnefesten til Amund.  Tusen takk for at dere er så glade i ungene våre!!