Kjeder du deg?

Blir ettermiddagene lange?  Helgene innholdsløse?  Sitter du for mye på rompa?  Mener du at du har urealiserte ferdigheter som maler/gartner/avløser/barnepasser/kokk/steinlegger/
bonde/sydame/murer/vasker/arkitekt/snekker/hvasomhelst?  Vel, hjertelig velkommen skal du være!  Jeg lover og sverger at jeg skal hjelpe deg med kjedsomheten!

For her er jobb til ALLE!  Det har vært lite blogging ei stund, men desto mer jobb ute med hus og hage.  En lang ferie nærmer seg slutten, og jeg lurer litt på hva vi har brukt dagene på.  Lista over ting som skal gjøres/burde vært gjort/ville beriket gården vår og muligens også livet vårt er så lang så lang, og den ser ikke ut til å krympe nevneverdig, tross lange og mange arbeidsøkter.  Hvor i alle dager blir det av tida?  Hvotfor i alle dager krymper ikke lista over "to do`s"?  Hvorfor må alt ta så &I)%¤//&(% lang tid?

Noen av feriedagene har vi brukt på å komme oss bort litt.  Vi har besøkt verdens fineste lille strandsitterstue og hatt koselige dager der med minimalt med arbeid (utover det vanlige med megling og trøsting og sykepleie og matstell og annet stell for barna).  Det gjorde godt å komme bort litt, for når gården vår er tre timer og en fergetur unna så får man rett og slett ikke gjort så mye om man aldri så gjerne vil det.  Sånn bortsett fra å oppdatere fasadetegninger og surfe intenst etter inspirasjonsbilder til snekkergleder som kan funke på verandaen som det står på arbeidslista at snart skal fikses da.  Så det har vi gjort en del av.  Men tid til å tenke, og attpåtil tenke sammen, mens noen andre lufter avkommet, det er deilig det! Vi har ikke kommet helt i mål, men har vel kommet til en slags enighet/kompromis ang hvordan det skal bli når vi bare får gjort det.

Så var vi en tur i Bergen til fine ferske lille Alma (jeg har blitt tante!!!), og mor i huset fikk bruk masse tid og kamerabatteri på å finne nye ting man kunne/burde/gjerneskulle gjort her hjemme med hus, heim, hage og gårdsbruk.  (Mer om det senere når kameraene er tømt.  Enn så lenge er det bare mobilbildene jeg har oversikt over.)  Hjertet mitt blør for alle de fantastisk fine husene som står til nedfalls på gårdene rundt om.  Takk og lov at de fleste av dem er langt langt unna, for å gi seg i kast med særlig mer enn vi allerede har tror jeg ikke er noen særlig god ide...  Det får bli noen andres ansvar.  Men det er definitivt mye inspirasjon å hente i å laupe litt.  Fantastisk natur og flott kulturlandskap, vakre hus, fine hager og fine fine mennesker!

Trøsta får være at noen har mer å gjøre enn oss for å komme i orden...

Vel hjemme igjen har vi nok kjent på alle sammen at det gjorde faktisk ganske så godt med litt luft.  Gode avløsere (svigers.  Takk!) har tatt seg av tomater og kyllinger, og alle prosjektene lå pent og venta på oss... :P  Og så jeg som hadde håpa av verandaen kanskje hadde bygd seg selv mens ingen så på...  Og at ugraset i åkeren hadde gitt blanke i å gro... 

Nei her er det bare å ta fatt!  For det blir bra!  Nå er vi svært godt i gang med veranda nummer 1, og ugraset er under kontroll der det er viktig å ha det under kontroll.  Hønene verper og hanekyllingene har kommet i stemmeskiftet og øver seg på å gale.  Veldig komisk og veldig koselig.  I velkommen hjem-gave da vi kom hjem fra bergensturen fikk vi tre liter søte, modne jordbær av jordbæråkeren vår, og det var bare starten på en bær- og fruktsesong som tegner til å bli kanonbra.  Og når man kjenner på øyeblikk av lykke over at ting blir akkurat så deilige og vellykka som man hadde håpa, da er det plutselig verdt innsatsen likevel.  Livet på landet med alle prosjektene er jammen ikke så verst!

Et siste lille mobilglimt fra bergensturen.  Sånn i fall jeg kunne komme til å ha noe å holde på med i vinter...  Navneduken er fra en liten butikk som solgte håndarbeid i bryggen i Bergen.  Utrolig vakker!  Kjempefin fargekombinasjon med den lingrå bakgrunnen og den varme blåfargen i broderiet.