Å hei å hi, å tirili ti

Og vesle lerka, ho hev det so
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"

Lerka og jeg.  I dag, etter en særdeles klæssblaut og trist februardag i går, flomma sola inn gjennom kjøkkenrutene, og jeg fikk sånn vårstemning at jeg følte meg helt yr og vill.  Jeg gikk ut, men fant slett ingen tuer frie for snjo.  Flaks for meg hadde jeg kjøpt meg ei tue.  Eller en plastsekk med såjord om du vil ;)  Det funka det altså, og nå står det kar med nysådd purreløk, sellerirot, lavendel og evighetsblomst på kjøkkenbordet (lavendelen i kjøleskapet). 

Svart jord er ikke sånn kjempeinspirerende å ta bilde av.  Det er derimot solsikke- og ringblomstspirene fra i fjor vår.

Det var en fantastisk avslutning på vinterferieuka vår, og nå gleder jeg meg enda mer til sommerens store prosjekt; hagen!! 
Hanegal har jeg ikke hørt på ei stund, men Ane gjorde meg oppmerksom på at "no kauke"n igjæm mamma" i dag, og det har hun jammen rett i.  Det er nok flere som gleder seg på vår, sol, grønt gras og generelt lettere tider.  Mens vi venter har jeg planta primulaer i krusfatet vi brukte til adventsstake, sånn for å ha noe vår-aktig å se på når sola ikke skinner, og snøen laver ned. 

Og vesle lerka, ho hev det slik
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
"Å hei! Å hi! Å tiriliti! Å tirili, tirili-ti!"