Radiosøppel

Min aller første radio var en liten boks av en sak, helt uten lys og display, som sto på rommet mitt i rekkehuset hvor jeg vokste opp på 80-tallet.  Den var flittig brukt, først til barnetimen, senere til P3`s ungdomsprogrammer og så til nyheter og den slags  mer voksne greier.  Den hadde mulighet for å pre-innstille fire kanaler, men det aller kuleste var at om jeg trykte ned to kanalknappene samtidig spratt alle opp og vips kunne jeg ta inn andre bølgelengder.  Vi hadde en del morsomheter med å avlytte arbeiderne som grov kabler like ved oss en periode og som kommuniserte på walkietalkie.  I dag gjør den svarte gamle boksen tjeneste i feriehuset til mamma og pappa.  Og ja, det er stadig mulig å ta inn walkietalkiene!

I 1994 vant foreldrene mine et kjøleskap til å ha i baksetet på bilen.  Det var ikke særlig aktuelt å bruke, så det ble veksla inn i et stereoanlegg som jeg kunne ha på rommet mitt.  Snakk om oppgradering!!  Året etter ble det med meg da jeg flytta på internat og leverte musikk både fra CD og kassett, men også radio.  MYE radio! Særlig Irma 1000 i langfri, det var saker det!  Nå står det på rommet til minstemann og gjør tjeneste der når mor syr eller rydder og vil høre på radio.

Så gjorde jeg landbruksstudent av meg.  Med det kom det behov for hørselvern, og på et eller annet tidspunkt gikk jeg til anskaffelse av hørselvern med radio.  Det er stadig i bruk, nå som den ultimate husmorflukten.  På med hørselvern, still inn radioen, sett i gang med støyende arbeid, og vips så er jeg HELT alene!  Ungene trenger ikke inn til meg, og gubben må finne seg i å være alenefar den stunda mor jobber.  Du skal ikke se bort i fra at dette har vært bra for likestillinga i heimen.

Med unger kom det trilleturer og med trilleturene kom ønsket om radio på ørene når jeg gikk med vil ikke sove-ungen min langs stille landeveier.  Løsninga ble en lett, bittelitenliten mP3-spiller som i tillegg til forhåndsopplasta musikk, også kunne gi meg nyhetsoppdateringer i et forsøk på å ikke la ammetåka kvele meg helt.  Den er fortsatt med meg på turer her og der selv om trilleturene er et tilbakelagt stadium.

Nytt hus, ny radio.  En trehvit ganske fin sak som ble kjøkkenradio da vi flytta inn i nyhuset vårt.  Det er den vi bruker aller mest men nå fusker den dessverre.  Det er vel den eneste radioen jeg har opplevd noen sinne at har slutta å fungere.

I 1999 flytta jeg som sistemann ut fra et stort, privat hybelhus.  En småsur hybelvert befalte: ”Tømmer dere ikke ALT før dere drar så sender jeg regning”.  Vel, sistemann tok ansvar og fra den utflyttinga har jeg en kommode, ei støpjernspanne og radio.  Det er oppussingsradioen vår.  Du vet, en sånn som slenger med hvor som helst.  Ned kjelleren under støping av gulv, ut i stillaset når huset skal males og midt i sagflisa fra kappsaga blant annet da stua fikk nytt panel.  Trenger kanskje ikke fortelle at den er høyt elska, for få ting er kjedeligere enn ensomt arbeid i påtvunget stillhet.

Eldstefrøkna ble større og ønska seg musikk på rommet.  Svigers hadde akkurat byltta til større og bedre stereoanlegg på stua og frøkna overtok dette.  Det brukes bittelitt til CD`er og masse til radiolytting når det vaskes og ryddes på loftsgangen.  Sammen med stereoanlegget fra 1994 gir det radio sømløst fra rom til rom i hele soveromsetasjen. 

Gubbens gamle klokkeradio fra barndommen er i daglig bruk.  Hver morgen gjør tjeneste som flyalarm så vi kommer oss opp.  På roligere morgener eller kvelder hvor vi legger oss tidlig er det hyggelig å sette på radio og våkne eller sovne til det radioen måtte ha å by på.

I november i fjor bytta vi til ny bil.  Ja NY bil!  Levert med FM-radio. 

Gubbens jobbil fra 2011 har også FM. 

I tillegg er det FM-mottakere i telefonene våre, i de to største ungenes mP3 spillere som brukes på bilturer (fordi radio og musikk er bedre enn film når vi utforsker landet mener mor), i forsterkeren på stereoanlegget på stua, i den minilille batteriradioen jeg en gang vant (og som fram til  jeg tror den døde under ei regnskur i fjor var radio i dukkestua i hagen), i radioen på jobb, i den gamle radioen som fulgte med hytta vi kjøpte for to år siden (som har ei isoporkule på antenna så ikke den forrige nestenblinde eieren skulle skade seg på den), osv...  Det vi ikke har er radio i dusjkabinettet, radio innebygd i kjøkkeninnredninga og andre umulige steder jeg har lært den siste at er plasser man kan ha en radio.  Ei heller har vi radioer som er antikvariske eller på annen måte spesielt fine eller kostbare. 

Og det er jo bra, for nå blir jo alt dette søppel.  Stortingsflertallet har i sin visdom funnet ut at FM er avleggs.  I dette tilfellet betyr "avleggs" at med mindre du investerer i en DAB-adapter (en dings  til en tusenlapp pr stk med lys og antenne som kan kobles til radioen) så er radioene forvandla fra funksjonelle, gode og erfaringsmessig nesten evigvarende apparater - til søppel.  Innovasjon (eller hva det nå er) er sikkert på både nyttig og ikke minst toppmoderne.  Men det har altså sin pris! Jeg må gå til anskaffelse av nye radioer for å erstatte mange av de eldgamle evigvarende.  Dette trolig til glede for DAB-ivrige radioprodusenter.  Ikke så mye til glede for naturen, for denne gangen kan det se ut som det er naturen som betaler den høyeste prisen for "innovasjonen". 


I tillegg kommer selvsagt spørsmål som beredskap, dekning pr geografi eller innbyggere, økonomiske konsekvenser, trafikksikkerhet når alskens adaptere skal monteres og så fikles med i biler.  Høyaktuelle tema for debatt!  Kanskje kan man bli enig om noe av det.  Å debattere seg bort fra det søppelberget er imidlertid ikke mulig. 

Jeg har posta mine radioer på Instagram.  Legg gjerne inn din med enmeknaggen #radiosøppel for å vise hva du har i bruk men som nå med en votering i Stortingssalen snart kan endres fra funksjonell vare til søppel.