Hællåviiiin!

Aller først vil jeg si tusen takk for overveldende og svært positiv respons på gårdsdagens gruff.  Det kommer et punkt hvor irritasjonen blir så stor at man ønsker at man hadde en godt synlig talerstol eller en direktelinje inn til NRK.  Men det har man jo ikke, så da får man ty til bloggen for å få ausa ut gørra.  Jeg er imidlertig ikke den eneste frustrerte tydeligvis, for det har hagla med kommentarer påde her og der fra folk som sier seg enige i at det ble nok mas denne uka.  Takk skal dere ha :)

Frustrasjonen har roa seg og vi har brukt dagen i dag til helt andre sysler.  Gubben har montert de siste takrennenedløpene, og da regnet starta kunne han fornøyd konstatere at de funka ;)  Jobben er ikke helt ferdig, for vi mangla selvsagt noen deler, men nå har vi i det minste litt kontroll på hvor regnet renner.  Jeg skal se om jeg ikke får tatt bedre bilder en dag snart.  Vi har valgt blanke aluminiumsrenner, og de ble så fine mot den hvite veggen!

Jeg har litt motvillig tatt innover meg at det er halloween denne helga og vi har feira bittelitt.  Jeg nekter imidlertid å kjøpe all den oransje plastikken som butikkene byr på, så vi har gjort det på den enkle og hjemmelagde måten.  Første del av halloweenfeiringa var på fredag på Anes SFO.  Som vanlig kom kostymebehovet litt brått på, og vi måtte kle opp jenta etter metoden "man tager hva man haver".  Stofflageret inneholdt ikke så mye halloween-materiale, men vi fant stoff i fin gresskarfarge.  Så da gikk hun som det da.  Gresskar.  Inni gresskaret er det ei dyne og ei pute, så det er kanskje ikke så rart at gresskaret falt i smak også hos småbrødrene.  Mykt og godt :)

Ane poserer litt sånn halvfornøyd.  Gresskaret har fått litt medfart på SFO, men til å være sydd på en halvtime fungerte det rimelig greit.  Møster og ide er etter eget hode og tilgjengelige materialer.  Ferdiglaga på en drøy halvtime.

Amund var først litt skeptisk da han ble ploppa ned i gresskaret, men så gikk han på med dødsforakt og ga inntrykk av å ha alvorlige planer om å spise opp hele greia.

Ola mente gresskaret var en fin plass å meditere (han påsto faktisk det), men teknikken er nÅget spesiell...  Aoooommmmmmmm....

 Fin babyfanger

Hårfargen til Amund og det orange stoffet funka finfint sammen.

I kveld bakte Ola og jeg kake med hjemmelagd pynt av (påske)marsipan (jadda) og konditorfarger fra kjøkkenskuffa.  Kaka ble god den altså, og så ble det liksom ei lita minibursdagsfeiring av Amund som ble fem måneder på fredag.  Store lille gutten :) 

 

De grønne er spøkelser.  Med ryggen til...

 

Lille Petter var litt tykkmaga og nedseget.  Spørs om han har godt av kaka han har fanga.

Edderkopp på kaka, og edderkopp på kjøkkengulvet under danseoppvisning i kveld med Ane, Ola og en sju år gammel overnattingsgjest.  Bildet avslører at vi mangler både sokkellist på kjøkkeninnredninga og dørkarm på verandadøra...  Vi har litt å holde på med enda.  I den store kassa er kjøkkenvifta vi fikk kjøpt inn for ei lita stund siden.  Den skal også opp.  En gang snart.

 

To be continued...

Ikke tråkk på puppene mine!

Siden du virker å helst bygge uttalelsene dine på kvinner som har uttalt seg offentlig, AUDUN LYSBAKKEN, så skal jeg nå uttale meg offentlig: 

Ammeperiodene mine har gått helt fint de. 

Sånn.  Da var det sagt.  Jeg må si det her på egen blogg og satse på at du leser det, for det er neppe noen avis som vil ha historien min.  De liker best historier om det fæle helseVESENET og andre uhyrer som presser og maser, og om hvor forferdelig ille det er å bli pressa til å fullføre det svangerskapet bare var en start på.  Mao pressa til å amme. Det som kan være greit å notere seg, Audun, skulle du føle for å søke litt sterkere alibi enn de angivelig hardt ammepressa mødrene som skriker i avisene og sender deg heia-mail, er at 90% av norske kvinner i følge Gro Nylander har (hatt) det som meg og er/var fornøyd med ammeperiodene sine.  Tygg litt på den!  Men det er ikke sikkert du ønsker å forholde deg til litt mer seriøst tallmateriale enn ei kjapp opptelleing av VG`s overskrifter?

Dans på roser har ikke ammeperiodene mine vært da.  Mastitter og tette pupper og diverse annet gøy.  Det kunne jeg kanskje selge noen aviser på?  Det kan forresten du gjerne bruke i neste TVdebatt, Audun Lysbakken, som alibi for å kreve mer penger til å bygge opp et hjelpeaparat som kan hjelpe de som sliter med amminga.  Hvis du bryr seg om sånt da?  Det er jo ikke sikkert, for det er jo ikke så farlig med den amminga...  Dessuten er løsninga på problemene min ganske kjedelig tror jeg.  Jeg beit og biter tennene sammen når det krøller seg til, og så går det seg til med eller uten legehjelp.  Ikke akkurat forsidestoff...

Ja sånn går no dagan.  Sånt bruker jeg tida mi på.  Det er ikke sikkert jeg burde bruke mammapermisjonen min på irritasjon og blogging, men siden ministeren har brukt sin kvalitetstid-for-å-bli-kjent-med-ungen-min-permisjon på å skrive ei bok tenkte jeg det kanskje var greit å irritere seg og blogge litt...?  Jeg har uansett ganske god tid til å bli kjent med minstemann, for jeg er en sånn egobæsjete mamma som har "forsynt meg med hele permisjonen" på bekostning av far som er "avspist" med "bare" de ti pappaukene.  Fysj så uforskamma.  Stakkars far!  Som fikk det akkurat som han ville...  Han er fornøyd, jeg er fornøyd, puppene er fornøyd, minstemann er fornøyd.  Ministeren ikke så fornøyd.

Vi er ikke alle like, Audun Lysbakken.  Du sier du vil gi oss valgfrihet, men valgfriheten du reklamerer med er hele tiden innenfor rammer DU har dratt opp.  Problemet er bare at ikke alle lever livet sitt med 8-4-jobb i ammevennlige omgivelser og ammevennlig avstand fra hjemmet.  Jeg har tenkt at du sikkert ikke hadde helt oversikt.  At du glemte at det finnes kvinnelige nattarbeidere, nordsjøarbeidere, pendlere, søppeltømmere.  Alle med stillinger som på ulike måter ikke akkurat fremmer amming.  Denne ukas debatt har vist at du mulighens har litt oversikt likevel.  Det er bare det at du mener at om man ikke får til å fortsette amming i henhold til gjeldende anbefalinger etter jobbstart, så får man heller droppe det.  I likestillingens navn.

Det finnes mange rare mennesker der ute. Mennesker som ser på egne erfaringer som hele sannheten og på forskning og god statistikk som mindre viktige å lytte til. Litt rart med sånne, men greit nok.  Når derimot en minister utgir bok og drar i gang en debatt som i stor grad er basert på egen erfaring og på mailer fra en del sympatisører, da blir det litt spesielt.  Jeg har ikke lest boka, og jeg tenker ikke kjøpe den heller.  Ønsker du som minister å si meg noe, så får du si det i et offentlig dokument som er tilgjengelig for meg uten at pengene mine havner i lomma di om jeg vil lese det.  Det jeg har lest erintervjuene og sett debatten som har kommet i kjølvannet av bokutgivelsen, og jeg lurer på om ikke det holder faktisk.  Jeg registrerer jo at du ikke vil gå i detalj på hva som er bakgrunnen for at din datter fikk flaske og ikke pupp, og det bør jeg vel respektere.  Selv om jeg jo lurer.  På om dere ble utsatt for det du ynder å kalle ammepress?  Om det ble sårt for dere?  Om det skulle ønske at det var flere i samme båt så dere slapp å føle dere annerledes?  Om det ble ei grei forklaring å trekke fram likestillingen som en fordel med flaskematinga for å lindre sårhet og begrense kritiske spørsmål?

Litt pappaperm er flott det, for likestilling er viktig, både i hjemmene og i yrkeslivet.  MEN IKKE PÅ BEKOSTNING AV AMMINGA!!  Det får du meg aldri til å gå med på, Audun, og det er nok flere som meg!  Jeg vet du er minister, og at jeg dermed er pent nødt til å rette meg etter mye av det du sier, men denne får du ikke!  Jeg føler meg nokså sikker på at det ikke ligger til din stillingsinstruks å avskaffe biologien.  Og så lenge den er som den er, så er det altså mor som kan amme den lille pattedyrungen.  Du sier du reiser debatten fordi du vil skåne mødre for ammepress.  Vel, nå presser du meg!  Til å slutte å amme før jeg (og barnefar!) vil.  Før norske helsemyndigheters anbefalinger sier at jeg bør.  Til å innføre fast føde til ungen min tidligere enn anbefalt.  Alt dette for å slippe til pappa hjemme.  Pappa hjemme er flott, men altså innenfor grenser som gjør det mulig å amme slik helsemyndighetene i dette landet anbefaler.  

Så ligg unna puppene mine!  Ikke tråkk på dem og på jobben som er gjort for å gi ungene en optimal start.  Blir det mot formodning et barn til her i huset så kommer jeg til å ta ut ulønna perm for å få til å amme slik jeg og babyen ønsker, og slik anbefalingene sier.  Heller det, enn å etterpå kanskje bli en del av den statistikken som kanskje kommer til å vise at ditt antiammepress har gitt utslag på norske småbarns helse.  Må man flaskemate så må man, og jeg er innmari glad for at det finnes alternativer til pupp der andre løsninger er påkrevet.  Men man bør vel ikke ønske hele befolkninga over på det nest beste?  Og mødre på ulønna perm for å avverge "nest best"...  Tja... Hipp (og hurra) for likestilling...

Ikke tråkk på puppene mine!  Du er for nær nå.

Prøveklut

Og hvilken suksess!  Jeg har tenkt lenge på at jeg skulle sy en koseklut/fikleklut/hvadetnåskalkalles til Amund.  I dag bød han litt uventa på en dupp nr to (den første ble nok litt for kort) og jeg fikk endelig rota meg til å dra fram symaskina.  Jeg koser meg sånn når jeg syr, og hver gang jeg gjør det lurer jeg litt på hvorfor jeg ikke gjør det oftere!?

Men altså i dag:  Fikleklut. Godkjent av Amund ;)  Sydd av rester etter oppslagstavleprosjektet jeg har holdt på med denne uka, noen stoffbiter, div bånd og en bit av en håndduk.  Litt av hvert både å se på, ta i og bite på.  Tåler nok maskinvask og det er greit for i løpet av en time i kveld ble denne klissblaut.  Broderiene er et forsøk på pyntesøm fra maskina med fisk og bil.  Det var nok ikke det enkleste for maskina å sy med håndukfrotè på undersida så de ble litt så som så, men de er med på å sørge for at fikledingesbomsene sitter godt, så da får de bare være der.

Mobilbilder i dag gitt, og da blir kvaliteten litt så som så når bildene bli tatt etter at det er blitt mørkt ute. 

En knøttebitteliten tur ut rakk vi også i dag, ungene og jeg. 

Fornøyd og storøyd Amund i meitaien.

Forstatt er det litt høstfarger i hagen.

Den første snøen.

Eller hagl er det vel strengt tatt.  Uansett hva det var, kom det i såpass store mengder at bakken nesten var hvit ei stund på formiddagen.

Kunne blitt en snøball dette altså!

Halvtårsdag og mammabursdag.

Vi har bodd i huset vårt et halvt år!!  Jeg som føler at vi nettopp flytta inn...  Men denne helga er det altså gått et halvår siden vi flytta inn i påska 2011. 

Dessuten har vi brukt helga på å feire at jeg har blitt ett år gamlere.  Dagen ble feira med litt kaker og litt besøk, og en innsats sammen med hønseflokkmedeier-tante for å vinterklargjøre hønsehuset.  Vi rakk å legge plater på taket før kveldsmørket ble for mørkt, så nå er det helt tett og hønene bor igjen så tørt som de bør.  Nå mangler litt jobb på bakveggen som tidligere var "kledd" med en diger låve.  Etter at vi flytta huset må vi fikse litt på veggen for å få det lunere, og det håper vi å få gjort en dag ganske så snart.  Frosten på fredag er jo en påminner om snøen og vinteren som kanskje er rett rundt hjørnet. 

Ny, gul mummikopp, knallorange gerbera i potte, roser i fin fargemiks, garnvinne, diiiiger korktavle som skal modifiseres og fikses litt og spikerpistol så vi snart får fiksa taket i kjelleren.  Geniale gaver! :D

Frossen fredag

Ei snørrete og litt avstumpa høstferieuke er over. Og hvilken bedre avslutning kunne vi fått en nattefrost!?!  I natt frøs det på for første gang i høst, og vi våkna til rim på bakken og skikkelig isskorpe på dammene.  Ungene venter intenst på den første snøen, så denne lille antydninga til vinter ble hilst veldig velkommen.  Mamman lot seg begeistre hun også, først og fremst av fargene og den iskalde klare lufta. 

Ut før frokost for å kjenne på rimet og den overraskende tykke isskorpa på dammene.  Jeg elsker høsten!  Jeg har bursdag førstkommende søndag, og denne tida har alltid vært spesiell for meg.  En blanding av å føle at jeg burde være ute hele dagen for å få med seg alt det fine kombinsert med et intenst behov for å la freden senke seg og nærmest gå i dvale.  Men først altså, ut og kjenne på været og naturen.

Laaaangt der ute i enga er ungene mine.  Vill fart for å kjenne på rimet i skogkanten klokka halv elleve på morran.

Gøy med isflak som knuser med singlende lyd.

Forøvrig denne uka har vi vært på bytur.  Ungene har fått seg masse deilig ulltøy av mormor, og jeg har kjøpt mer garn.  Den intense strikketrangen har på ingen måte roa seg.  Leggisene til Ane er langt på vei ferdige og jeg strikker samtidig på ullteppe til Amund.  Nå har jeg kjøpt inn garn til skjerf til meg selv.  Skjerfet skal strikkes etter denne oppskrifta, og jeg gleder meg!  Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal strikke dobbelt eller tredobbelt, men det blir i alle fall "på tvers"-modellen.  Kjenner meg meg selv rett blir tar jeg utgangspunkt i noe som minner om en av dem og så finner jeg på en eller annen vri.  Jeg er dårlig til å holde meg til oppskrifta altså... 

Det blir jo mye inneliv, og vi koser oss veldig med det for tida.  Et bilde til vil jeg dele fra denne uka.  Gubben lekte seg med kameraet og tok bilder av Amund og meg, og vips så satt dette på linsa.  Jeg er veldig klar over at det kunne vært teknisk bedre, men det bryr jeg meg ingen verdens ting om.  Y

Forøvrig har jeg tilbakedatertblogga et fint bilde av Ane bl.a. fra en finfin høstdag for ei drøy uke siden. Greit å arkivere det selv om det blir i seineste laget ;)

I kattas fravær... Ny garderobeløsning på plass!

...har musa dansa på bordet!

Ungene og jeg kom oss gjennom helga alene hjemme.  Jeg tror ungene fatta poenget etter den første natta, for både nattlige doturer og neseblod gikk smidigere for seg de to andre nettene enn den omtalte første.  Og bra var det ;)  Amund og jeg ble saftig forkjølt med laber form utover helga, så det ble litt heftig, men jeg kom sånn ca i mål med det omtalte prosjektet. 

Trådkurver fra Ikea, og kommode fra Ikea.  Begge deler skjult bak gardina. 

Gubben og jeg har mangla ei god garderobeløsning på rommet vårt siden vi flytta inn.  Noen trådkurver fra Ikea og en kommode fra samme butikk har tjent som kleslager inne på soverommet vårt det halvåret vi har bodd her.  Men det har vært for lite, vi har manga plass til å henge opp ting som helst skal henge, og ikke minst har det støva ned.  Ting gjør jo det når de lagres i åpne løsninger inne på soverom, og det syns jeg ikke noe om så derfor har jeg lagra mye i svartsekker siden vi flytta inn.  Det syns jeg i alle fall ikke noe om og vi har diskutert og leita etter både klesskap og skyvedørsgarderober.  Men vi har ikke hatt tid, penger eller flaks nok til å finne akkurat det vi leiter etter.  Så nå benytta jeg sjansen mens gubben var borte.  Han var ikke så heltent på ideen min da jeg lanserte den for ham for ei stund siden akkurat, men nå greip jeg altså sjansen.

Her vises løsninga for klesopphenget.  Rundstokk, øyeskruer og tau.  Ja, jeg vet det fins finere tau, men det var dette jeg hadde, og det duger i massevis. 

Med svigermor som shoppingstøtte og mamma og pappa som gode hjelpere og barnepassere i monteringsarbeidet, kom følgende opp i løpet av helga:  I taket er det montert gardinskinner som var til overs etter ombygging her og hos mamma og pappa.  Gardina er "Lenda" fra Ikea, hvit litt tykk bomullsgardin.  Klesopphenget er selvkomponert og består av to solide øyeskruer, 1,5 meter nylontau og 1,2 meter rundstokk fra trelast avdelinga på Obs.  400,- for gardinene og en snau hundrings for det andre, samt en kommode, gardinskinner og trådkurver som vi i hovedsak hadde fra før.  Det må kunne kalles mye for pengene.

En gang i framtida skal vi antakelig kjøpe (skyve)dører eller vegg til vegg-skap, men kjenner jeg oss rett vil det ta tid.  Men med mindre det dukker opp problemer jeg ikke har forutsett tror jeg vi skal leve godt med denne løsninga lenge. Romslig ble det i alle fall. 

Til arbeidet fikk jeg god hjelp.  Babyer som sover er nemlig noe av det hjelpsomste som finnes ;)  Den glitrende blå saken han ligger og koser med er forresten Anes blånisselue fra noen år tilbake. 

Det som mangler her nå er ei smal, dyp bokhylle.  Den skal stå oppå kommoden til venstre for klesopphenget og skal romme ringpermer med "kontorpapirer".  På den måten får vi de aller viktigste papirene inn her også og slipper å lagre slikt andre steder.  Ringpermer er ikke så fine at det gjør noe, så det er helt greit at vi får gjemt dem bort litt.

Den lille kommoden som står på krakken ved "skapet" er fra min barndom og skal opp på veggen etterhvert og bli lagerplass til hårstrikk, smykker og annet dilldall.

Ærlighet.

Fredag IGJEN!  Lurer litt på hvor den siste uka ble av.

Jeg kunne fortelle at jeg har store prosjekter på gang og at det går helt etter planen.  Jeg kunne fortelle at jeg har servert min sønn hans sunne favorittmat til lunsj.  Jeg kunne fortelle at tacoen snart er klar og at det snart kommer hyggelig besøk. 

Prosjektet går som det skal, men huset ser bomba ut pga jobben jeg er i gang med, og under alt som er dratt fram var det støv nok til å isolere en vegg mot vinterkulda.  Sønnen er hjemme fordi han har feber, og maten var oppvarma grøt fra middagen i går.  Mor har ila dagen pådratt seg sår hals og rennende nese. Tacoen er snart klar, men den som kommer er "bare" mamman min, og hun kommer fordi hun skal hjelpe meg å ri av stormen (og forsyne meg med det siste jeg trenger til alt jeg holder på med.)  Jeg er hjemme alene med ungene denne helga, og denne første natta forløp som følger. 

17.30  Jeg har kokt risengrynsgrøt etter alle kunstens regler.  Olas favoritt.  Han vil ikke ha, og sitter nesten og sover ved matbordet.  Amund er hostete og grinete.
18.45 Ola er trøtt.  Ane er sulten igjen.  Hun får en ekstra porsjon grøt og søler i sofaen.  Amund er hostete og grinete.
19.45 Ungene slår hverandre nesten ihjel mens de order seg på badet.  Jeg kjefter.  Amund er hostete og grinete.
20.15 Ola sover.  Ane skal lese høyt et kvarter for meg (lekse).  Ane leser som en gud.  Mor ammer og sover ved siden av henne.
20.45 Ane er sendt i seng uten sang.  Amund er i ferd med å ta natt, nesten to timer før normalen.
21.00  Mor vegeterer på sofaen og spiser god kveldsmat.  O lykke!
23.30  Amund våkner med et vræl!!  Her er det bare å komme seg i seng før skrikerungen vekker de to andre.  Huset forlates i bomba tilstand til fordel for amming i senga.
00.15  Amund er i ferd med å sovne.  Mor spiller angrybirds på tlf og forsøker å finne roen og få sengevarmen til å krype helt ned til beina.
00.50 Ola våkner med et vræl.  Må tisse.  NÅ!  Kommer seg nesten fram til potta som står på badet (vi har ikke do på badet oppe), men bare nesten og tisser på gulvet.  Hyler.  Mor må opp i en fart.  Amund hyler når mor går.  Ola tas med ned og spyles i dusjen.  Amund klager høylydt. 
01.05 Ola kryper under pappas dyne, TETT inntil mamman sin og mamman oppdager et gutten er da veldig varm...
01.20 Freden senker seg.  Amund har funnet puppen igjen.  Mor sender noen sms`er om ting som ikke kan vente. 
01.45 Ane våkner.  Må på do.  Vil ha følge.  Amund klager, hoster og leiter etter puppen.  Ola grynter og har vondt i hodet.  Ane kjefter.  Går til slutt alene.
01.55  Ane kommer tilbake for å kjefte litt til før hun går og legger seg.
02.00  Mor ligger våken og får ikke sove.  Har en syk unge klin innpå kroppen på hver side.
06.45 Våkner av klokka etter å ha amma forkjøla baby et par ganger etter klokka 02.  Trøtt og fæl.  Ane må leite etter bulse og finner ingen hun har lyst til å ha på.  Oppdager at vi i kampens hete har glemt ei lekse.  Kjeft og mas.
08.38 Ane kjøres til skolen med to tynnkledde brødre i baksetet og leveres tre minutter for seint men med leksa i boks.
08.45  Gubben sender sms og spør hvordan det går med oss hjemme.  Joa...

Bare to netter to go før gubben er hjemme igjen.  Gleder meg på firedagersferie en gang SNART!.  ALENE!  Må bare slutte å amme først.

God helg!

SKIKKELIG høst.

I dag har vært en sånn skikkelig høstdag.  Iskald klar luft, sol, regn, hagl og fantastiske farger.

På vei hjem fra barnehagen og skolen hagla det jammen!  Gjett om Ane ble glad!?  For GJETT om ungene gleder seg til snø!!??

Utsikta fra vinduet etter middag.  I vinduskarmen

Bildet yter virkelig ikke fargene rettferdighet.  Høsten må oppleves live.

Et Åpplyst øyeblikk.

Se hva jeg har kjøpt. 

Jeg sa jo jeg har har mine overfladiske øyeblikk.  Fin lampe!

Og strikkelys i sofakroken.  Jada jeg vet ledningen henger på en snei, men det får komme etterhvert. 

Dette er altså Årstid fra Ikea.  Svigermor, Amund og jeg har vært på raid i dag og shoppa lamper og en god del andre ting som jeg skal vise fram senere. 

Blå gryte ble det jammen også.  Bursdagsgave fra svigers som visste akkurat hva jeg ønska meg :D 

Ei nett-TV-anbefaling og litt flere "ting".

Selv om jeg er sykepleier av yrke "nå til dags" har jeg ei lang utdanning og noen års arbeidserfaring fra landbruket bak meg.  Dessuten bor jeg jo midt oppi det.  I ledige stunder, som nå i mammaperm, er det alltid landbruket jeg føler at jeg hører hjemme i, mens helsevesenet bare er noe jeg driver med.  Det hørtes kanskje ikke så kult ut for den som risikerer å bli pasienten min da, men jeg føler jeg gjør en hederlig innsats på helsevesenjobben også altså ;)  I går kveld dumpa jeg over dette programmet på nrk.no igjen.  Jeg har sett det før nemlig.  Har fortiden vår en framtid?  For snålinger som meg som interesserer seg for landbruk, kulturlandskap og "det gamle" er dette interessante tanker om hvordan landbruket og bygdenorge er, var og skal/bør/kan bli, ispedd en god del vakre gamle hus til inspirasjon.  Det er mao ikke et program bare for den lille gruppa "bønder", men bør være interessant for alle som er opptatt av hvordan vi forvalter kulturarven vår. 

Jeg sier ikke at programmet sitter på fasitsvaret, men det tar opp en del aktuelle problemstillinger, og skisserer noen mulige løsninger.  Og det er vel der man må starte.  Problemet med avfolking og igjengroing er stort og mangfoldig, og det må vel nesten svaret bli også.  Viktig er det i alle fall å ta vare på dyrkajorda og dermed matproduksjonen.  Kunnskapen og evnen til å høste og leve av det vårt naturgrunnlaget kan by oss må vi ta vare på.  Ja til et levende landbruk!  Og ja til å ta vare på gamle bygninger og alt det andre fine kulturarven vår rommer.

Jeg får vondt i hjertet mitt når jeg ser alle husene som forfaller når jeg farter rundt i bygdenorge.  Jeg skulle så gjerne tatt vare på absolutt alle sammen.  Tenk for et slit det var å bygge dem!  Vi opplevde egen byggeperiode som slitsom.  En byggeperiode hvor de fleste av materialene kom levert på døra, ferdige til bruk.  Gubbens farfar grov ut tomta til sitt barndomshjem for hånd i 1946.  Grov med spade, sprengte i den stive blåleira og transporterte massene ut av hullet med hest og slede.  I 1946!! Alle som har tatt i en spade og forflytta mer enn et par spadetak med jord eller sand vet at det er TUNGT!  Å flytte blåleire med spade i slikt omfang som det han gjorde den gangen ville blitt betegna som ekstremsport i dag tror jeg.  Da han bygde nytt hus på nabogården til seg selv, kona og de tre ungene i 1964, hadde de noe maskinhjelp.  Det er med andre ord ikke mange generasjonene siden ALT ble gjort for hånd.  Jeg tenkte en del på det der jeg sto med den elektriske kappsaga og kappa panel i mengder mens vi bygde. Jeg hadde insistert på ekte trepanel fordi det er finest men fikk en del motbør på det, fordi MDF-plater er "like fint" og "så innmari enkelt".  Alt trenger vel ikke være så forbaska enkelt alltid?  Vi er et rikt land og en makelig anlagt befolkning.  Meg selv inkludert!  Men å forkaste egen kulturarv og kunnskaper om "hvordan overleve" og la landbruksarealet og de gamle husene noen har rydda og bygd for hånd en gang i "gamledager" gro igjen er nok ikke særlig smart.  Forsøk å koke mettende suppe på oljepenger!  Det er ikke sikkert resten av verden vil forsyne oss med mat i all framtid.  Det kan være at vi en dag plutselig trenger lokalkunnskapen og dyrkajorda igjen...

Innimellom fabuleringene om matvaresikkerhet og ivaretakelse av kulturarven opererer jeg på det litt mer overfladiske planet.  Vi mangler lamper på stua.  Etter tordentalen over her burde jeg selvsagt dyrka lin og vevd egne lampeskjermer til mine selvsmidde lamper, men det skal jeg altså ikke...  Jeg tror faktisk jeg skal på Ikea for å kjøpe disse: 


Vegglampen Årstid fra Ikea til 179 kroner/stk. 

Og når jeg likevel drar dit skal jeg vurdere om jeg skal spandere på meg selv ei ny gryte.  Jeg har jo bursdag snart må vite.  Jeg har sett denne live, og blåfargen er nydelig,  Så kunne jeg jo innvie gryta med en runde fårikål. Stort norskere enn det blir det vel ikke.